– Da jeg kom til bevissthet igjen, så gråt jeg. Ikke fordi jeg hadde mistet foten, men fordi jeg var glad for å være i live, sier Rune Morten Solhaug.
iTromsø er på besøk på Universitetssykehuset, hvor 44-åringen har bodd de siste tre månedene, og møter han og familien - kona Linn Merete og barna Sander (16) og Martine (13).
Rune Morten levde et aktivt liv med jakt, taekwondo og som selger på byens våpenforretning da han ut av brått kom i akutt livsfare.
Ringte 113
På jakttur på Vannøya første helga i mars ble Rune Morten dårlig. Lørdag var Rune Morten og kompisen Kyrre Jacobsen ute på jakt hele dagen. På kvelden ble han dårlig.
– Jeg hadde vondt i en tå, men mente det var fordi jeg hadde falt på ski, forteller Rune Morten Solhaug.
Det har han blitt fortalt av jaktvennen i ettertid. Selv husker han ingenting fra torsdagen før jakthelga.
Da Rune Morten lå og skalv under et pledd, uten å ha fyrt i ovnen og svarte fraværende på spørsmål på søndagsmorgenen, tok jaktvennen affære og ringte 113.
– Det meste minnet om en kraftig influensa. Etterhvert trodde vi han hadde knekt en tå, siden han hadde verk i den. Ingen kunne tenke seg noe annet, forteller Kyrre Jacobsen.
"Vi høres"
Det ble ikke sendt ut noe helikopter, da man først tenkte at det dreide seg om en vanlig influensa. Kyrre stroppet vennen sin på slede, og kjørte over fjellet med scooter. En tur på en halvtime.
– Vi hadde flaks. Det var et fantastisk flott føre. Det kan være en vanskelig løype å kjøre av og til, sier jaktkameraten.
Etter turen på en halvtime ble de møtt av ambulanse.
– Vi synes det var voldsomt flott med en ambulanse for en influensa og en litt vond tå, i venstrefoten faktisk. Verken han eller jeg trodde det var så alvorlig som det var, sier Jacobsen.
– Det siste han sa da han ble båret inn i ambulansen var "Vi høres, Kyrre". Det tenkte jeg ganske mye på de dagene det var som tøffest. Han hadde jo sagt at vi skulle møtes igjen, sier vennen ettertenksomt.
Multiorgansvikt
Raskt skjønte man at det dreide seg om noe mer alvorlig enn en vanlig influensa, og Rune Morten Solhaug ble lagt inn på intensiven. Kroppen var angrepet av gruppe A-streptokokker, såkalte «kjøttetende bakterier».
Torsdag, fire dager etter han kom til UNN, var situasjonen kraftig forverret, tross antibiotikakuren han var på.
Rune Morten forteller at legene ga han 12 til 24 time å leve dersom de ikke fortok seg noe.
– Han hadde multiorgansvikt, forteller overlege Dag Halvorsen ved Infeksjonsavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge til iTromsø.
I kunstig koma
Han lå da i kunstig koma. Ordentlig bevisst hadde han ikke vært siden lørdagen fem dager før.
Legene informerte familien om at man måtte amputere vekk høyrefoten til pappa og ektemann i et forsøk på å berge livet hans.
– Det var nok det viktigste bidraget, som snudde hele bildet og berget livet hans, sier infeksjonslege Dag Halvorsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge om avgjørelsen som kollega og ortoped Kjell Svendsen tok.
– Det kunne ha vært langt verre. Dødeligheten er høy for denne type sykdom, legger Halvorsen til.
– Det var et sjokk. Jeg skjønte hvor alvorlig det var da mamma begynte å gråte mens hun var i telefonen, sier den 13 år gamle datteren Martine om det dramatiske døgnet da pappa kjempet som hardest for livet.
– Krøp oppover foten
Dag Halvorsen forteller at bakteriene hadde spredt seg i hele kroppen.
– Vi fant gruppe A-streptokokker i halsen, i blodet, i flere ledd og i vevsprøver fra den amputerte foten.
I seks uker lå Solhaug på intensiv- og infeksjonsavdelingen, før han ble overført til fysmed.
– Svært mange har bidratt. Det var nifst å stå ved intensivsengen og se at infeksjonen krøp oppover foten, sier UNN-overlegen.
Kun noen få timer etter at foten var amputert, ventet en ny operasjon for Rune Morten. Han måtte få operert inn en kunstig hjerteklaff, etter at bakteriene også hadde etablert seg rundt hjertet.
Imponert
Begge operasjonene var vellykket.
– Jeg er imponert over hans vilje og stå-på-holdning. Han har vært gjennomgående positiv, sier Dag Halvorsen.
Mandag ettermiddag ble han vekket fra kunstig koma. Familien begynte å innse at dette kunne ende uten det mest tragiske utfallet.
– Foten skiter jeg i. Det viktigste er at jeg er i live, sier 44-åringen selv.
– Pappa har fått tilbake humøret. Det blir nesten litt vel mye galgenhumor til tider, sier sønnen Sander med et smil, mens han klimprer litt på en gitar i stuen på UNN som har vært hjemmet hans i snart tre måneder.
Om to uker skrives han ut.Han skal bare fortsette tilpasningen og opptreningen med protese på høyrefoten fra sykehuset en stund til først.
– Jeg vil tilbake i jobb til neste år, sier 44-åringen, som har vært selger på sentrumsbutikken Vaaben Andresen i mange år.
Håper på drømmetur
Han vil også gjenoppta sine store hobbyer og lidenskaper, jakt og taekwondo. Sistnevnte er en fritidssyssel han deler med hele familien. Siden de gikk i barnehagen har Sander og Martine også drevet med taekwondo.
I juli venter en stor belønning for treningsinnsatsen over mange år, med tur til VM i Kazan i Russland sammen med 12 utøvere og like mange familiemedlemmer fra taekwondoklubber i Tromsø. Barna, Martine og Sander, er blant VM-deltakerne.
Turen har vært planlagt i ett års tid.
– Da jeg ble lagt inn her og mistet foten, så jeg bort fra at jeg skulle komme meg på den turen, sier Rune Morten.
– Nå håper vi at vi skal komne oss hele familien likevel, sier Linn Merete.
Internasjonal utmerkelse
Etter den tøffe kampen mot dødsbakteriene, ble Rune Morten oppgradert til 2. dan i sitt svarte belte, da han for første gang var tilbake og besøkte klubben som han har vært så lenge med i.
– Det var rørende og tøft. Å se en mann man har kjent så lenge sitte der i rullestol, sier master Ivan Tzatchev i Ishavsbyen ATN taekwondo, som ga Solhaug hans oppgradering.
– I taekwondo kan man gi graderinger til folk som har vist stort mot og «ukuelig ånd». Det er den internasjonale presidenten, Linda Park, som godkjenner slike graderinger, forteller Tzatchev.
Rune Morten setter stor pris på utmerkelsen.
– Det var veldig rørende. Man hadde ikke forventet noe sånt. Jeg hadde ikke tenkt tanken på at de ville på noe sånt. Presidenten anså det som den tyngste graderingen jeg hadde hatt noen gang. Det har hun nok rett i.
Med utmerkelsen, hoppet han også forbi sønnen Sander på sitt svarte belte. Sander hadde to stjerner i sitt svarte belte, og nærmer seg dermed 2. dan-graden, som Rune Morten Solhaug nå allerede har fått.
– Pappa fortjente den, sier Sander Solhaug.
- Uflaks
Den "kjøttetende" formen for streptokokk gruppe A-bakterier er heldigvis svært sjelden. Statistisk rammes cirka ett av 100.000 mennesker av et ubrudd av kjøttetende streptokokk-bakterier.
UNN har hatt fire tilfeller det siste året fra hele landsdelen. Halvorsen forteller at streptokokk-bakteriene oftest gir alminnelige sykdommer som halsbetennelse, skarlagensfeber eller hudinfeksjoner.
- Så vidt vi vet er det ikke noen kjent bakenforliggende årsak. Dette kan ramme hvem som helst, men det er ekstremt sjeldent. Han har hatt uflaks, slår Dag Halvorsen fast.