Har du noen gang bladd raskt gjennom en papirbunke, ei bok eller et magasin og vært så uheldig å dra tommelen for raskt langs kanten på papiret? Har du kanskje forhastet deg mens du fylte papir på skriveren på jobben eller på skolen? Ja, da vet du at papirkutt kan gjøre grusomt vondt.

Grunnen til dette er enkel. Det handler om nerver, og da mer spesifikt smertereseptorer.

«Hot spot» for nerver

Man har nemlig langt flere smertereseptorer i fingertuppene enn nesten alle andre steder i kroppen.

Til BBC forteller Hayley Goldbach, dermatolog ved UCLA, at det trolig også vil gjøre vondt å få papirkutt på ankler, legger eller lår, men smerten vil være av en mer triviell karakter. Det er ifølge dermatologen ansiktet, fingertuppene og kjønnsorganene som er mest sensitive.

– Fingertuppene bruker vi til å utforske verden rundt oss og utføre små, nøyaktige oppgaver. Det gir altså mening i et evolusjonsperspektiv at vi har mange nervefibre der. Det er en slags sikkerhetsmekanisme, forklarer Goldbach.

At fingertuppene er fulle av smertereseptorer, er dog bare en del av forklaringen på papirkuttenes unike, brennende smerte.

Lynraske reseptorer

Professor i kognitiv nevrovitenskap og smerteekspert ved UiT, Per M. Aslaksen, forteller nemlig at det også handler om hvilke type smertereseptorer det dreier seg om.

– I fingertuppene har vi nemlig veldig, veldig raske nervefibre. De sender smertesignalene opp til hjernen i en voldsom hastighet sammenlignet med andre typer nervefibre, slik som smertereseptorene som aktiveres ved for eksempel en betennelse, forklarer han.

Papir gir typisk overflatiske kutt, men de er likevel dype nok til å kutte gjennom det første laget hud. Ved et dypere kutt ville man blødd mer og etter hvert som blodet koagulerer dannes en sårskorpe, noe som skåner såret og ikke minst smertereseptorene fra verden rundt oss.

Uten denne beskyttelsen ville nervene fortsatt å fyre av varselsignaler til hjernen, og det er nettopp det som skjer når du skjærer deg på papir – gitt at du ikke raskt dekker til kuttet med et plaster eller salve.

– I tillegg kan papirkuttet dekke et relativt stort område, og jo større overflateområdet er, desto flere reseptorer aktiveres, sier Aslaksen.

– Få panikk!

Ifølge professoren er det imidlertid klare individuelle variasjoner knyttet til smerteopplevelsen. Noen vil oppleve papirkutt som ekstremt smertefulle, mens andre så vidt merker de.

– I tillegg kommer det psykologiske aspektet. Er man for eksempel redd for blod, vil den lille blodstripen fra papirkuttet være nok til å øke stressnivået, og dette forverrer igjen smerten.

For smerte påvirkes nemlig av stress og forventninger om nettopp smerte.

– Desto mer urolig man er, og jo mer man fokuserer på hvor vondt det kommer til å gjøre, desto vondere vil det faktisk oppleves – inntil et visst punkt, forteller Aslaksen.

Når stresset blir for høyt, hvis man for eksempel er livredd eller får panikk, vil nemlig kroppens kamp- eller fluktsystemer aktiveres, da aktiveres også smertedempende funksjoner i kroppen. Dette kalles stressindusert analgesi.

– Så du anbefaler å få panikk dersom en kutter seg på et papir?

– Haha, ja! Den går jeg god for. Jeg ville imidlertid ikke anbefalt det som hjelpemiddel dersom du skal til tannlegen og er redd for at det skal gjøre vondt. Da tror jeg behandlingen blir vanskelig, sier Aslaksen.