Det forteller Torni Myrbakk, smittevernoverlege ved sykehuset.

– Vi har hatt en betydelig økning i funnene av disse bakteriene hos pasienter, sier hun til iTromsø.

Antibiotikaresistente bakterier, eller såkalte ESBL-bakterier (ESBL er en forkortelse for "extended spectrum betalactamase", noe som i praksis betyr at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene av antibiotika journ.anm.), er er i utgangspunktet ikke noe man blir syk av.

– Man kan være bærer av bakteriene og ikke ha symptomer i det hele tatt. Man merker ingenting, sier Myrbakk.

Gjør antibiotika virkningsløs

Men om man av en eller annen grunn ikke er frisk, er situasjonen en helt annen.

– Det er først når man blir svekket av sykdom at bakteriene kan gi alvorlige infeksjoner som kan være vanskelig å behandle og dermed bli veldig farlige, sier Myrbakk.

Torni Myrbakk, smittevernoverlege ved UNN i Tromsø. Foto: Ronald Johansen

Det som er skummelt med bakteriene er at de produserer et spesielt enzym som bryter ned antibiotika som eksempelvis penicillin.

Bakteriene ødelegger altså virkningen av antibiotika som brukes i behandlingen av infeksjoner som kan oppstå etter eksempelvis brannskader, kirurgi, kreftbehandling eller infeksjoner hos for tidligfødte

– Vi har hatt dødsfall her på UNN som kan knyttes til ESBL-bakterier. Jeg ønsker ikke å gå ut med nøyaktige tall, men det har skjedd, sier Myrbakk til iTromsø.

Verdensomspennende problem

ESBL-bakterier må ikke forveksles med andre typer antibiotikaresistente bakterier som eksempelvis multiresistente gule stafylokokker (MRSA). Det er utbrudd av den type bakterier som har ført til stenging av nyfødt intensivavdeling på UNN siste uken.

Samtidig er det i bunn og grunn samme årsaker som ligger bak spredningen av de forskjellige bakteriesortene.

– Vi bruker for mye antibiotika slik at bakteriene har utviklet seg til å kunne stå imot medisinering. Vi har skapt resistente bakterier – og det er i ferd med å bli et stort problem over hele verden, også i Norge og Tromsø, sier Myrbakk.

Enkelt – og veldig vanskelig

Hun sier at dette er et problem som krever at også politikere og helsemyndigheter må delta for å løse. Norge har for eksempel nylig fått på plass en nasjonal handlingsplan for å bekjempe antibiotikaresistens.

– Vi må bli flinkere til ikke å bruke antibiotika dersom det ikke er helt nødvendig, ellers kan vi havne der at vi får flere og flere pasienter som vi ikke lenger kan behandle på grunn av resistente bakterier, sier smittevernoverlegen.

Redusert bruk av antibiotika er dog kun en av tiltakene som må brukes.

– Vi er også nødt til å bli bedre i å gjennomføre smitteverntiltak i helsevesenet som går på alt fra god håndhygiene til fysisk å kunne isolere pasienter bedre. Vi burde for eksempel ha sykehus kun med enkeltrom med egne bad og toalett til pasientene, og vi må tilrettelegge slik at det blir lettere for ansatte å gjennomføre smitteverntiltak.

Fra utlandet

UNN har ifølge egen statistikk hatt en kraftig vekst de siste årene av tilfeller med ESBL-bakterier.

Torni Myrbakk sier at mange av tilfellene er oppdaget hos nordmenn som har vært innlagt på sykehus i utlandet.

– Det er folk som har vært på sykehus av forskjellige grunner i Thailand, i Tyrkia eller Spania som har fått bakterien. Og det er fra utenlandske sykehus vi har de fått importert de mest resistente stammene, sier hun.

Hissig utbrudd i fire år

En slik multiresistent bakteriestamme – med det latinske navnet Klebsiella pneumoniae – har holdt det gående på UNN helt siden 2013.

– Denne har spredt seg på så å si hele sykehuset og vi har jobbet kontinuerlig for å bekjempe utbruddet. Den siste tiden kan det se ut som om vi har klart å holde bakterien i sjakk og stanse spredningen, sier Myrbakk.