Filmen er en del av Waages forskningsarbeid ved Visuelle kulturstudier på UiT - Norge Arktiske Universitet.

I løpet av fem måneder fulgte han og hans filmteam en gruppe unge menn som jobbet som vannbærere fra et gatehjørne i millionbyen Ngaoundere.

– Det er et gatehjørne som jeg har forsket på i mange år – blant annet har jeg et kapittel fra dette miljøet i min doktorgrad, fra feltarbeid jeg gjorde i ulike ungdomsmiljøer i denne byen på slutten av 90-tallet, sier Waage.

Unge menn strømmer til

Gatehjørnet tiltrekker seg unge menn som kommer til storbyen Ngaoundere. Her prøver de å finne veier for å overleve og skaffe seg en inntekt. Folkestrømmen har ført til en enorm byvekst.

VANNBÆRERE: Folk i nabolaget har ikke råd til å ha innlagt vann, derfor må de kjøpe vann ved en vannpost. Guttene i filmen lever av å trille vann til de ulike husholdene.

– På 60-tallet var Tromsø og Ngaoundere like store – med en befolkning på cirka 30.000. I dag har Ngaoundere nesten én million innbyggere, forteller Waage.

Det er denne befolkningseksplosjonen som danner bakgrunn for Waages forskningsarbeid.

Krigsherjede naboland

Svært mange av innflytterne til Ngaoundere kommer fra de krigsherjede nabolandene i Vest- og Sentral-Afrika. Når de kommer til Kamerun, havner mange av dem i ekstrem fattigdom, i miljøer med dop, vold og annen misere.

– Jeg har ønsket å forske på hva som skjer med dem som kommer, og hvordan de klarer seg. Hva er det som gjør at de kan overleve, sier Waage.

Mange overlever ikke – de sulter ihjel, de dør av sykdom – eller de mister livet som følge av dop og vold.

Bakgrunn til migrantkrisen

Filmen «Mairuuwa», eller direkte oversatt «Han som bestemmer over vannet», handler om fire unge menn som har ansvar for vannleveransene til husene rundt det aktuelle gatehjørnet.

VANNLEVERANSE: En Mairuuwa.

– Folk i nabolaget har ikke råd til innlagt vann, så de må hente vann på vannstasjoner rundt om i byen. De unge mennene triller vannet hjem til folk i håndvogner – og får på så måte en inntekt de kan overleve på, sier Waage.

Vannbærerne er lavest på rangstigen i samfunnet rundt dem.

– Slaveriet ble avskaffet i Kamerun så sent som i 1967. Innflytterne har fått overta mye av arbeidet som ble utført av slaver, og de blir sett på som de laveste av de lave, sier Waage.

Boko Haram

Uit-forskeren sier at han ønsker å vise hvordan folk lever i en slik utsatt situasjon. De fire unge mennene får illustrere en brutal hverdag som svært mange er en del av – og som får store konsekvenser for resten av Afrika og verden.

– For å forstå migrantstrømmen til Europa, er vi nødt til å forstå hva som er årsaken til de ekstreme folkeforflyttingene i Afrika. Hva er årsakene og hva er konsekvensene av disse omveltningene, sier Waage.

Elie. Han kom til Ngaoundere som 11-åring. Stakk av hjemmefra, etter at begge foreldrene var døde. Han er en av dem som har klart seg bra. Etter 14 år som vanntriller, har han klart å få et godt rykte, som gir ham faste inntekter og råd til å leie sitt eget rom. Men ikke råd til å gifte seg.

Filmen visualiserer disse kompliserte prosessene på gatenivå.

– Jeg har også forsket en del på terrorgruppa Boko Haram, den terrorgruppa som var mest dødelig i verden i fjor. En kan si at det er frustrerte unge menn som rekrutteres til Boko Haram. Mange av «Miaruuwane» klarer seg ikke, de sulter, de klarer ikke å nå noen av sine drømmer og blir dypt frustrerte, forteller Waage.