- Et uklokt valg som i verste fall er kontraproduktivt og hiver bensin på bålet

Han tildeles prisen for sin iherdige innsats for å ende borgerkrigen i Colombia og for å ha fått på plass en fredsavtale i hjemlandet, uttalte leder for Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five.

– Den Norske Nobelkomite ønsker med tildelingen av årets fredspris til president Juan Manuel Santos å gi en oppmuntring til alle dem som kjemper for å skape fred, forsoning og rettferdighet i Colombia, sa Five da hun offentliggjorde tildelingen fredag.

Konflikt siden 1964

Hun understreket at fredsarbeidet i Colombia ikke er stanset, selv om et lite flertall av befolkningen stemte nei til fredsavtalen nylig. De stemte nei til en konkret fredsavtale, ikke til fred, poengterte hun.

Prisen er også en hyllest til det colombianske folket og av de talløse ofrene for borgerkrigen.

Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220.000 mennesker er drept og 6 millioner er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

- Uklokt

Christine Smith-Simonsen, leder for UiTs Senter for fredsstudier forteller at de ved fakultetet samler seg og ser på utdelingen hvert år. Hennes umiddelbare reaksjon etter utdelingen er derimot ikke utelukkende positiv.

- Det er ikke overraskende at prisen går til Colombia, men det er overraskende at den kun går til en part i saken. Min umiddelbare reaksjon er at det er uklokt, sier Smith-Simonsen og fortsetter:

- Man må jo se på hva som er hensikten med nobelprisen. Om man skal prise noen som har gjort en innsats, så er ikke prosessen ferdig det i dette tilfelle. Det er ikke underskrevet noen fredsavtale foreløpig. Om man snur på prisen og deler den ut for å støtte arbeid som foregår, så er det rart å kun gi prisen til en part i saken.

- Bensin på bålet

Smith-Simonsen er usikre på om tildelingen vil få konsekvenser for det videre arbeidet med fredsavtalen.

- Det er for tidlig å si noe om eventuelle konsekvenser, men det oppleves som et uklokt valg som i verste fall er kontraproduktivt og hiver bensin på bålet, og legger til:

- Et annet element som gjør meg urolig er at Norge selv er sterkt involvert i de pågående fredsforhandlingene i Colombia, og at dette kan oppleves som om vi klapper oss selv på skuldrene.

– Vel­dig stolt

En som der­imot ikke er skep­tisk, er Mi­gu­el Ramirez. Han er opp­rin­ne­lig er fra Car­ta­ge­na i Co­lom­bia og dri­ver Salsademika i Tromsø.

– Jeg er vel­dig stolt og glad nå. Det­te be­tyr utro­lig mye for det for meg si­den det ble på­pekt at det­te var en pris også til det co­lom­bi­ans­ke fol­ket. Jeg sy­nes det­te var en me­get for­tjent pris og at det er vel­dig po­si­tivt med in­ter­na­sjo­nal aner­kjen­nel­se. Som en co­lom­bia­ner i Norge blir det eks­tra spe­si­elt si­den vi får pri­sen fra Norge, for­tel­ler Ramirez.

Historisk dag

– Vi er lei av krigen, og vi vil ikke akseptere vold som middel for å forsvare ideer. Vi sier høyt og tydelig nei til mer krig, sa Santos under den symboltunge seremonien der fredsavtalen med den marxistiske geriljaen ble undertegnet for under to uker siden.

Det var en historisk dag, et absolutt høydepunkt i den seks år lange fredsprosessen, som kort etter fikk et tilbakeslag da et flertall sa nei til avtalen i en folkeavstemning. Santos har imidlertid lovet å ikke gi opp veien mot fred.

Inntil de hemmelige sonderingene om en fredsavtale ble kjent i 2012, var det vanskelig å se at det skulle være Santos som ville føre landet inn i en dialog med FARC. Santos har nemlig bygget mye av sin karriere på alliansen med sin forgjenger i presidentstolen, Alvaro Uribe, som sto for en nådeløs kamp mot FARC. (©NTB)