«Børning» ble en ganske overraskende suksess da den inntok norske kinoer for et par år siden og til og med rasket med seg flere Amanda-priser på veien. De siste årene har bilfilmer i og for seg nytt stor popularitet – hovedsakelig gjennom franchisen «The Fast and the Furious» – men «Børning» og i disse dager «Børning 2», har mer til felles med bilfilmene slik vi husker dem fra sytti – og åttitallet.

For oss som var mindreårige da videobølgen slo over landet, var det særlig tre egenskaper en film skulle ha for å bli omtalt som verdt å se: Det måtte være slåssing (rikelig), skyting (enda mer) og nesten aller viktigst: Masse kappkjøring med bil! Vi visste det ikke da, men Steve McQueen var sjangerens ukronede konge med «Bullitt» og «Le Mans» på samvittigheten. Imidlertid skulle vi i moviebox-generasjonen hylle en annen macho-helt bak rattet, nemlig selveste Burt Reynolds!

Hans bensin-orgier «Smokey and the Bandit» (1977) og «The Cannonball Run» (1981) må sies å være Børning-filmenes åndelige søskenbarn. I førstnevnte tar vår bebartede helt på seg å frakte 400 kasser øl fra Atlanta til Texarkana, og ved hjelp av en Pontiac Trans-Am, Sally Field som en brud som stikker av ved alteret og en trailer kjørt av kompisen Snowball (spilt av countryartisten Jerry Reed) går dette helt fint, til tross for at sheriff Buford T. Justice (ja, det må sies at navnet kommer høyt opp på listen over tåpeligheter, men dette var tross alt en sørstats-buskiskomedie) ligger på hjul.

Dette ble usannsynlig nok den nest-mest innbringende filmen i 1977, bare slått av ikke ukjente «Star Wars».

«Smokey and the Bandit» sneier også innom datidens fascinasjon med såkalt CB-radio, eller walkietalkie, som det oftere ble omtalt som her på bjerget. Lenge før mobiltelefonene ble allemannseie, var det så kult å ha sitt eget sendenavn og prate på åpent radionett, at det faktisk utviklet seg til en egen subsjanger i countrymusikken: Både Red Sovines «Teddy Bear» og C W McCalls «Convoy» omhandlet trailere og walkietalkier, og ble listetopper på midten av syttitallet.

Sistnevnte ble attpåtil filmatisert av legendariske Sam Peckinpah med Kris Kristofferson i hovedrollen som trailersjåføren Rubber Duck i en relativt besynderlig historie om trailersjåfører på krigsstien. Uansett kan ingen nekte for at digre snutetrailere som kjører konvoi kjempefort er noe av det tøffeste som har vært presentert på film.

Vi har allerede nevnt «The Cannonball Run» (norsk tittel: Verdens sprøeste filmrace), hvor Burt Reynolds og regissør Hal Needham fra Bandit-filmene igjen laget teit og innbringende komedie om et illegalt bilrace. I tillegg til Reynolds, deltok stjerner som Roger Moore, Dom DeLuise, Jackie Chan, Dean Martin og Jamie Farr i filmen som spilte inn over 70 millioner dollar og fikk to oppfølgere i «Cannonball Run II (1984) og «Speed Zone» (1989).

Filmen ble imidlertid ble belønnet med en halv (!) stjerne av filmanmelderen Roger Ebert, som kritiserte Needham for å ikke engang «care enough to make a good lousy movie». Den samme kritikken kom Dagbladets Aksel Kielland denne uken med i sin anmeldelse av «Børning 2», hvilket skulle indikere at serien er trygt støpt i gummisporene fra forgangne tiders bilkomedier.

Andre har trukket sammenligninger med Olsenbanden, noe som slett ikke er tatt rett ut av luften, da de fleste filmene i serien inneholder gode bilscener. I «Olsenbanden og Dynamitt-Harry» fra 1970 blir bilstuntene etter sigende gjort av rallylegenden Trond Schea, som gjorde sitt ytterste for å vrenge dekkene av politibiler på brustein gjennom gamle Oslo.

Litt tøysete bilmoro kan ikke skade. Det kan umulig bli like gøy med biljakter med elbil, så nyt bensinlukta fra lerretet mens du kan!