10 fra Norge
Her er ti oppdateringer eller delinger som til slutt endte i det norske rettssystemet.
Ikke erstatning for ”liker”
En sak i Borgarting lagmannsrett i 2015 dreide seg om en person som har trykket ”liker” på et facebookinnlegg der en person i en straffesak blir identifisert. Fornærmede søkte erstatning for at det var trykket ”liker” på statusen.
I dommen som tar for seg erstatningsloven heter det: Krav om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-6 etter å ha trykket «liker» på Facebook-innlegg førte ikke frem, idet lagmannsretten fant at innleggene ikke i tilstrekkelig grad identifiserte fornærmede/saksøker.
”Liker”-handlingen ble ikke rammet av straffeloven.
Moromann la ut bilde av politi
Kombinasjon av ord og bilder kan bli mer potent enn de er hver for seg. I den mye omtalte saken mot komikeren Kristian Valen, tok politiet tok med seg en skadet kvinne fra en privat adresse, men Valen fikk ikke være med til sykehuset. Han skrev følgende tekst på Facebook: «10 000 kr til de som kjenner og vet hvor disse politifolka bor!», og i en kommentar skrev han «Neste gang tror eg de vil angre».
I dommen som tar for seg straffeloven heter det: Senere publiserte han på sin offentlige Facebook-profil bilder av to av polititjenestemennene sammen med teksten. Retten fant at dette kvalifiserte til å true med en straffbar handling.
Valen har anket dommen fra Oslo tingrett.
Krangler om potetgull
Det er ikke bare ukvemsord som kan gi deg trøbbel med loven eller andre. Bruk av merkevarer kan i sosiale medier – som andre steder – være et minefelt.
Et eksempel er potetgull-produsenten Maarud som siden 1990-tallet har forsøkt å registrere varemerket ”potetgull” hos patentkontoret. De fikk innvilget søknaden, men den ble senere gjort ugyldig, siden potetgull er en allmenn betegnelse på en produkttype. Saken er fortsatt ikke avgjort i rettssystemet. En annen potetgullprodusent – Kims – brukte nylig navnet ”potetgull” i sin annonsering på Facebook. Maarud tok saken til retten i år, for å stoppe annonseringen inntil den første saken var avgjort. Det nådde de imidlertid ikke fram med. Anken ble også avvist av Høyesterett.
”One shot, one kill”
Et bilde tatt av Fredrikstadavisa ble lagt inn i Facebook-gruppa ”Norge er vårt”. I tråden under kommenterte en 37 år gammel mann fra Fetsund: «bare å ta ladegrep !!one shot one kill!».
Mannen ble dømt til å betale 12.000 kroner i bot, eller 22 dager i fengsel for brudd på Straffelovens §135a, 2. ledd: ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig, å ha truet, forhånet eller utsatt for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse.
Politisk ytring?
Grensen mellom hva som er en politisk ytring, i tråd med ytringsfriheten, og hva som rammes av straffeloven, kan skilles av enkeltord. For eksempel ble en 52-åring fra Rogaland i Jæren tingrett dømt til å betale 15.000 kroner for å ha skrevet blant annet på Facebook: «Om vi nå som ekte nordmenn er rettsløse likevel, så er det kanskje bare å starte jakten på landssvikere og islamistknottene – få det ryddet vekk fra jordens overflate på en måte ...»
Retten mente at det 52-åringen har skrevet angriper menneskeverdet til muslimer, blant annet fordi mannen også omtaler dem som «søppel». Retten mener at ordbruken også grenser mot en trussel om vold mot muslimer, fordi han bruker ord som «jakten» og «dette er faktisk en krig det er verdt å dø for.». Mannens forsvarer mente at det dreide seg om politiske ytringer.
Forsøkte å true venn til taushet
En 20 år gammel tromsømann ble i 2010 dømt til 90 timers samfunnsstraff etter å ha fremsatt trusler via Facebook.
"Æ skal flå dæ fuckings levandes" og "Du skal glede dæ kordan d føles å få en knytt næve i d fuckings homo trynet ditt" er noen av meldingene fornærmede mottok fra 20-åringen.
En del formildende omstendigheter gjorde at 20-åringen kun fikk samfunnsstraff.
Kalte TV-profil for ”halvape”
En av de mest profilerte sakene om ytring på sosiale medier der NRK-profilen Haddy Njie ble utsatt for følgende innlegg på Facebook-profilen hennes: «Din frekke motbydelige halvape. Kom deg ut av landet. Jævla Nigger». Mannen som skrev meldingen er dømt til 30 dagers betinget fengsel.
Beskyldninger etter dødsbrann
Hva du beskylder andre for å ha gjort, kan være problematisk. I en tragisk dødsbrann mistet en kvinne i 60-årene sønnen. Hun la ut beskyldninger på Facebook, rettet mot en mann. Kvinnen mente at mannen hadde unnlatt å gripe inn i en brann i nabohuset – der sønnen hennes omkom. Kvinnen hevdet mannen enkelt kunne ha tatt seg inn i huset og reddet sønnen hennes.
– Det å skrive et slikt innlegg, hvor hun nærmest ansvarliggjør fornærmede for en annens bortgang, bør medføre en markant straff, mente retten.
Kvinnen fikk 8.000 kroner i bot.
Kalte naboen ”kattemorder”
Hvor går grensen for hva du kan kalle folk på sosiale medier?
I vår egen vakre by ble en mann anmeldt for å ha drept naboens katt. Naboen svarte med en anmeldelse for skremmende eller plagsom opptreden. Kvinnen hadde da hengt mannen ut som ”kattemorder” på sosiale medier. Tingretten la vekt på at hun har identifisert mannen, med navn, som en som dreper katter på Facebook og at hun har postet et innlegg på hans arbeidsgivers Facebook-vegg. Kvinnen fikk 12.00 kroner i bot for å ytre anklagene mot naboen.
La ut bilde fra rettssak
I retten forklarte en 22 år gammel mann seg om voldshandling og trusler han skulle ha blitt utsatt for. En tilhører snikfotograferte 22-åringen under forklaringen. Bildet ble videresendt til en kvinne, som på sin side sendte bildet til 22-åringen med tilhørende tekst «snitches get stitches forresten bløffmakere går det langt mye verre med.«. Retten kom fram til at meldingen må forstås som at han risikerte å bli utsatt for vold på grunn av sin rettslige forklaring. Meldingen var således en straffbar trussel mot en aktør i rettsvesenet, etter straffelovens paragraf 132a.
10 fra utlandet
Om du synes ytringsfriheten har for trange kår i Norge, bør noen av dommene fra det store utlandet virkelig tirre deg. Her er et utvalg av saker med utspring i sosiale medier som har havnet for retten utenriks.
Dømt for Twitter-blasfemi
Enkelte lands lover gjør det svært lett å havne i trøbbel for et frittenkende menneske. Da den tyrkiske pianisten Fazil Say postet twittermeldinger der han erklærte seg ateist og gjorde narr av den islamske forstillingen av paradis. Han skrev også at han vurderte å forlate Tyrkia for å bo i Japan på grunn av økning i konservativ islam i hjemlandet.
Say ble dømt for å «fornærme religiøse verdier for deler av befolkningen». For det fikk han en straff på mellom tre måneder og ett år i fengsel.
NB! Også i Norge har vi en egen blasfemiparagraf. Arnfred Olsen er den siste som er dømt etter paragrafen er til lands. I 1912 ble han idømt en bot på ti kroner etter et innlegg i bladet Fritenkeren.
11 år i fengsel for fornærmelse
Det er ikke bare fornærmende twittermeldinger mot religioner som kan få alvorlige konsekvenser. En kvinne i Kuwait ble dømt til hele 11 års fengsel etter at hun fornærmet landets øverste leder – emir Sabah al-Ahmad al-Sabah. Ifølge regimet har hun oppfordret til å styrte regimet, samt å ”misbruke telefonen sin”. Kritikk av emiren, også på sosiale medier, kan gi flere års fengsel.
Straffarbeid for forstyrrelse
Om du ikke fornærmer guddommeligheter eller de øverste lederne, kan en anti-patriotisk melding på sosiale medier føre deg ufrivillig inn i rettssalen i enkelte land. Det var ikke ”Store leder” den kinesiske kvinnen Cheng Jianping fornærmet. Hun delte imidlertid en twittermelding som hånet kinesiske demonstranter som ødela japanske produkter. Kina og Japan har en lang og vond historie sammen. Cheng ble dømt til et års straffarbeid i Henan-leiren for å ha «forstyrret den sosiale stabiliteten».
Piskes for YouTube-dansing
Sju unge iranere laget en film der de danset til Pharell Wiliams’ sang ”Happy”. De la ut videoen på YouTube, noe som ikke gikk upåaktet hen. Seks unge menn og kvinner danset sammen uten at kvinnene bar slør. Ungdommene ble arrestert, men senere kausjonert ut av fengsel etter at de hadde blitt framsatt som angrende syndere på den iranske statskanalen.
Den påfølgende rettssaken var heller ikke nådig. De ble funnet skyldige i ulovlig filmdistribusjon og ”forbudte relasjoner”. Ungdommene ble dømt fra seks måneders til ett års fengsel, og samtlige må ta imot 91 piskeslag for å videoen postet på YouTube.
Det ble ”Texas” etter sarkastisk melding
Justin Carter, en tenåring fra Texas, havnet i en Facebook-krangel som omhandlet et spill.
Etter å ha blitt kalt ”gal i hodet” av motdebattanter, svarte den unge amerikaneren med ”Åh, jo da. Jeg er gal i hodet. Jeg skal skyte på en skole full av barn og spise hjertene deres mens de ennå slår”. Han fulgte opp med ”lol” ”jk”. Lol betyr ”laughing out loud” (ler høyt), mens ”jk” betyr ”just kidding” (bare tuller). En kanadisk kvinne anmeldte facebookmeldingen til politiet. Carter ble arrestert og siktet for å ha kommet med en terroristaktig trussel.
Bot på 5,2 milliarder for søppelpost
Over dammen er det ikke uvanlig med ganske høye straffeutmålinger i fengsel eller erstatning. Det gjelder også når sosiale medier er verktøyet i så henseende. USA har for eksempel en anti-spam-lovgivning som har gitt Adam Guerbuez en plass i Guinness rekordbok for høyeste bot noensinne. Han sendte gjennom Facebook ut over fire millioner søppelpostmeldinger om penisforstørring, pornografi og narkotika. Canadieren ble i en domstol i USA dømt til å betale en bot på nærmere 5,2 milliarder kroner. Han mistet også retten til å bruke Facebook.
Forfulgt på Facebook og Instagram
En kvinne fra Miami ble dømt til 22 måneders fengsel for å forfulgt en annen kvinne på Facebook. Det ble opprettet en Instagram-konto for å konstruere en karakter som fikk navnet ”Giovanni”. Denne profilen begynte å kommentere på innleggene som kvinnen kom med. Kvinnen blokkerte profilen. Da fikk hun trusler mot familien sin. 900 oppringinger og tekstmeldinger senere ble kvinnen bak aliaset ”Giovanni” arrestert av FBI og dømt til 22 måneder i fengsel og en bot på nærmere 20.000 kroner.
30 år i fengsel for å fornærme monarken
Besøker du Thailand bør du vokte deg vel for å kritisere kong Bhumibol Adulyjadej. Du kan få ti år i fengsel per fornærmelse. En 48 år gammel turoperatør ble i fjor dømt for seks tilfeller av majestetsfornærmelser på sosiale medier. Straffen ble imidlertid halvert til 30 år fordi 48-åringen tilsto fornærmelsene.
I fengsel for å dele link
En australsk-britisk statsborger risikerer ett år i fengsel fordi han delte en link på Facebook som gjaldt veldedighet til afghanske barn. Delingen foregikk mens mannen arbeidet i Dubai. Han ble arrestert og siktet etter en ny lov som forbyr innsamlingsaksjoner uten myndighetenes tillatelse.
Diktet seg rett i fengsel
En britisk-algerisk journalist fikk bot og senere fengsel, blant annet for å ha delt et dikt på Facebook som angivelig er en fornærmelse mot Algeries president. Vanligvis fører slike fornærmelser til bøter, men politiet hevdet at journalisten i ettertid hadde utøvet vold mot en tjenestemann, og det endte med to år i fengsel. Dommen er omstridt fordi journalisten har drevet en regimekritisk avis med base i Storbritannia.