1 / 1

«Det meningsløse toget»

Kommentaren

«Tom, ta toget! Tom, ta toget»! Tom, ta toget!»
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Tom Lund, legenden Tom Lund, tidenes beste norske fotballspiller, myten Tom Lund, han som aldri fikk prøvd seg i utlandet, men som herjet i norsk fotball.

Nå stod han på Aspmyra, Bodø/Glimts hjemmebane, og han skulle ta straffe. Tom Lund hadde flyskrekk, og dette visste Glimt-fansen, det var nesten ti tusen av dem. Derfor begynte de taktfast å rope «Tom, ta toget! Tom, ta toget»! Tom, ta toget!», for å psyke ham ut.

Jeg har ikke orket å sjekke historiebøkene, men jeg «husker» iallfall at han ble shaky og bommet. Jeg tror det ble 1–1 til slutt.

Det var på slutten av 70-tallet. Jeg er usikker på om dette er noe jeg opplevde selv, eller om det er noe som er blitt meg fortalt så mange ganger at jeg innbiller meg at det er selvopplevd.

Man skal uansett ikke sjekke gehalten i slike historier. Det er cirka 40 år siden, dette, og den gang var Bodø endestasjonen på Nord-Norgebanen. Bodø er fortsatt endestasjonen på Nord-Norgebanen, og både Glimt og Lillestrøm kan rykke ned.

I Tromsø kunne vi ikke ha ropt «Tom, ta toget! Tom, ta toget»! Tom, ta toget!», vi måtte ha vært mer kreative. «Hurtigruten» klinger ikke like bra i taktfaste rop, «Tom, kjør tungtransport» ville blitt for keitete, og Tom hadde dessuten sikkert sluppet å dra den lange veien opp i Gokk. TIL ville dermed ha vunnet, som de en gang hadde for vane å gjøre mot Lillestrøm da det virkelig gjaldt.

Jernbane videre fra herlige Fauske til Tromsø, og videre til Kirkenes, synes fortsatt som en utopi for mange, og det er til og med slik stilt at mange fortsatt latterliggjør ideen. Sist ut er bokaktuelle Johan Petter Barlindhaug; næringslivsmann, gründer og Venstre-politiker.

I forbindelse med boklanseringen nøyer han seg ikke med å si at han ikke vil ha jernbane lenger nord enn Fauske. Til iTromsø omtaler han sågar ideen som direkte meningsløs. Slik retorikk pleier ikke løfte samfunnsdebatten nevneverdig, men han er ikke alene om å forfekte tankegodset.

Les saken: «- Meningsløst med jernbane til Tromsø»

For jeg har hørt det før. At Nord-Norgebanen er en naiv tanke, at det er morsomt og kuriøst at folk i fullt alvor vil ha tog videre i landet. Argumentene er alltid de samme. Det er så kronglete natur. Det blir så teknisk utfordrende. Det er så vanskelig. Det er så tungt. Det blir så dyrt. Uff og akk og stakkars Norge som ikke klarer å lage baner videre.

Takk og lov var ikke våre forfedre skrudd sammen av samme pinglete og defensive tankegang. De skinnegangene vi i dag har over ugjestmilde Saltfjellet og Dovre ble bygget av helter og heltinner, på oppdrag fra Staten. Det var før man begynte å legge alt ut på anbud, og mens det var både politisk vilje, tæl og stål i ben og armer.

Les også: «Jernbane til Tromsø en livsbetingelse for byens utvikling»

Da Bergensbanen åpnet i 1909 hadde den kostet Norge et helt statsbudsjett til sammen, et lutfattig Norge som nettopp hadde fått tilbake sin selvstendighet, og som syntes det var alt annet enn meningsløst og latterlig med god infrastruktur for folket.

Dette var noe som ikke engang ble svulstig omtalt som månelandinger eller utopier, men en operasjon som ble iverksatt og gjennomført av en nasjon som ville noe.

Derfor bygget de jernbane, og de bygget traseer og tunneler som brukes den dag i dag, og de gjorde det for hånd; med hakker, slegger, tauverk, sleder, vogner, hester og en hel helvetes masse vilje og visjoner.

Det var sikkert de som kalte det både meningsløst og latterlig, men deres tankegods ble effektivt gravd ned under tjæresmurte jernbanesviller, pukk og tusenvis av kilometer med dørgende tunge skinner i rustfritt stål.

Norge har i lag med 185 nasjoner forpliktet seg til å redusere CO2-utslippene 30 til 50 prosent i løpet av de neste tiårene. Det er nærliggende å tro at transportmidler drevet av fossilt brennstoff vil rammes av dette, og i særdeleshet privatbilisme.

Tungtransport med vaklevorne semitrailere kjørt av skjelvende, utenlandske sjåfører med lite trening på underlag av is og snø vil likevel prege trafikkbildet i nord. Byene vokser og varer skal frem. Og andre veien skal vi sende stadig mer fisk, både fra de tradisjonelle fiskeriene og fra oppdrettsbransjen.

Det kommer ikke til å bli morsommere eller mer miljøvennlig å kjøre privatbil på nordnorske veier i årene som kommer.

Noen år etter man hadde ropt «Tom, ta toget! Tom, ta toget! Tom, ta toget!» i Bodø, hadde Glimt rykket ned i divisjonene. Glimt spilte på samme nivå som den djerve klubben Fauske/Sprint.

En sommer tidlig på åttitallet fikk Sprint en henvendelse fra en brasiliansk fotballklubb som var på en slags oppvisningsturné. De hadde spilt seg opp gjennom Europa og skulle toppe det hele med en kamp mot TIL, klubben som til da ikke hadde spilt på øverste nivå, men de holdt jo til på Nordpolen, og brasilianerne hadde avtalt å spille i Ishavsbyen.

Men de fikk et problem, fordi de hadde kjøpt en interrailbillett til hele gjengen, og det var denne de skulle bruke for å komme seg gjennom hele turneen. Siden Fauske da var så langt nord de kunne komme seg, og attpåtil representerte det høyeste nivå av fotballmotstand i de trakter, ble det heller en kamp på Fauske stadion.

De stakkars brasilianerne var helt forvirra. De kunne ikke skjønne at et land så rikt som Norge ikke hadde tatt seg råd til å bygge jernbane lenger nord. De ristet på hodene og lo litt oppgitt.

På det tidspunktet hadde oljemilliardene begynt å piple inn i velferdsstaten, men det var ikke noe som het oljefond, og ingen hadde begynt å rope «I VERDENS RIKESTE LAND!?!?» som svar på alt som ikke fungerte i samfunnet.

I dag er det bare en streik blant lokførerne som får frem latteren hos oss i nord når det kommer til tog, men da kan jo bare søringene peke tilbake på oss og si «Ædda bædda, enn dere da? Dere har jo ikke engang streik»!

Så vi hadde ingen svar å gi dem på hvorfor jernbanen stoppet akkurat hos oss. Vi syntes også det var litt sykt. Selv Hitler hadde jo konkrete planer om jernbane helt nord til Kirkenes, planen med navnet «Polareisenbahn». De hadde til og lagt sviller videre nordover på myrene fra Fauske, og de hadde begynt å sprenge tunneler. Men der stoppet det, altså.

Brasilianerne vant forresten 2-1, etter et tvilsomt straffespark. Hadde vi bare kunnet ropt «Ta toget!» på portugisisk, ville det nok endt helt annerledes.

Men så har
da alltid fauskeværingene vært kjent for sin dannelse. Jeg tror man blir snill av å vokse opp med tog.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: