Tirsdag arrangerte Fylkesmannen i Troms en dialogsamling mellom reinbeitedistriktene og kommunene i fylket. Hensikten var å få til en bedre samhandling og informasjonsflyt mellom reindriftsnæringa og kommunene.
Samlingen var et ledd i kommuneprosjektet «Lokal forankring av reindriften i kommunene i Troms» – et samarbeid mellom Fylkesmannen, Målselv kommune og næringa gjennom Troms Reindriftsamer fylkeslag (TRF).
Distriktsplanene
På samlingen ble blant annet malen til de nye og oppdaterte distriktsplanene for reinbeitedistriktene presentert.
– Distriktsplaner har vi i nesten alle reinbeitedistriktene i Troms, men de er gamle og mye har skjedd, ikke minst i reindriftsloven, siden de ble laget. De inneholder mye bra, men det er mange hull, og vi ønsker å få oppdatert alle planene, sier fagansvarlig for reindrift hos fylkesmannen, Øystein Ballari.
«Adjø, solidaritet – noen ord om naive tunnelsyn»
Formålet med distriktsplanene er å synliggjøre og beskrive reindrifta i området. Planene skal være tilgjengelig for planmyndighetene slik at de kan skaffe seg den nødvendige kunnskapen om reindrifta i området, og dermed skaffe seg et bedre beslutningsgrunnlag.
– Det viktigste for distriktsplanene er å synliggjøre reindriftas arealbehov, men også å synliggjøre reindrifta som nærings- og samfunnsaktør i fylket og fremme den verdiskapinga som reindrifta bidrar med. Og ikke minst: fremme reindrifta som viktig språk- og kulturbevarer i Troms. Disse planene skal være med å gi kunnskap, slik at man får et utgangspunkt for dialog der man står på en mye mer lik plattform enn tidligere, sier Ballari.
Konflikter
Lenge har det pågått en konflikt i forbindelse med byggingen av den nye Langsundforbindelsen. Kjernen i konflikten er i stor grad at det må eksproprieres tomt ved tunnelåpningen og ankomstvei til tunnelen, som fører til tap av beiteområder for reindriften.
– Dette er et godt eksempel på en plan som har kommet veldig uheldig ut, og der det er rettsapparatet som til syvende og sist har vært med å legge premissene mellom næringa, kommunen og fylkeskommunen. Det kunne nok vært unngått med en større klargjøring og forståelse av hva næringens behov var i forbindelse med utbyggingen, mener Ballari.
– Det er bare å slå opp i avisa, så ser man at det har vært en del konflikter. Kommune og reindrift lever i to forskjellige verdener – reindrift er så lite byråkratisk som noe kan bli. Kommunale prosesser er det stikk motsatte, sier Karen Anette Anti fra TRF, som er prosjektleder og var den som presenterte malen for de oppmøtte.
«Langsundforbindelsen, en manglende ryggrad»
– I tillegg er reindrift en arealkrevende næring som gjennom mange år med inngrep, der man har blitt presset på mange områder, ikke ser seg råd til å gi bort mer, fortsetter hun.
– De konfliktene som har oppstått har vært med å bekrefte behovet for å bedre plattformene for dialog mellom kommunene og næringen, sier Ballari.
Pilot
Man er nå i gang med å lage de første to pilotplanene sammen med de kommunene de aktuelle reinbeitedistriktene drifter innenfor.
– Og her vil vi se manglene og behovene for forbedringer, samt at vi vil få bekreftelse på det som står seg i malene. Vi regner med at vi til våren vil ha ferdige maler, med de erfaringene vi har fra pilotplanene. Så vil det satses mot resten av reinbeitedistriktene i Troms for å få dem til å jobbe ut sine planer, sier Ballari.
LES OGSÅ: «Ikke noen likegyldighet»