Under vignetten «Seks ting du kanskje ikke visste om knølhvalen» har Framsenteret presentert en liste over «ukjente» hvalfakta til opplysning for hvalentusiaster (ekstern lenke).
– Det er veldig stor interesse for hval, og vi har som oppgave å spre informasjon om arktiske områder og det som foregår her, sier Helge Markusson, forskningskoordinator på Framsenteret.
Framsenteret driver også omfattende forskning.
– Vi har blant annet et større forskningsprosjekt i Kaldfjorden der vi ser på hva som skjer når så store mengder sild og hval samles på samme sted, sier Markusson.
Utsetter sprengning av hensyn til hvalene
Her er Framsenterets liste over «hvalfakta»:
Langpendleren
Knølhvalen som holder til utenfor Tromsø nå på senhøsten og vinteren er en skikkelig langpendler. I løpet av året svømmer den mellom Barentshavet og Karibia. I Barentshavet finner hvalen mat i den lyse årstida, mens den parer seg og kalver i Karibia. Da har den svømt 8000 kilometer for å finne seg make, en make som kanskje har svømt den samme veien. Turen til og fra Karibia tar om lag tre måneder hver vei.
Sangeren
Knølhvalene har en svært variert sang, og særlig komplisert er sangen som hannene har i paringstiden. Det er de kjønnsmodne hannene som synger om vinteren. Sangen er lang og variert. Alle hannhvalene i samme bestand har sanger bygget over samme grunntema, men med små individuelle variasjoner. Sangen har vært tolket som en metode for å tiltrekke hunner, men nyere studier tyder på at den først og fremst har funksjon som kommunikasjon mellom hannene, kanskje for å sette et hierarki dem imellom.
LES OGSÅ: Samlet bransjen for å unngå safaridød
Storspiseren
Knølhvalene lever ikke bare av sild, men sild er hovedårsaka til at de trekker inn i fjorder på Kvaløya nå. Slike fjorder er de rene koldtbordene for de svære dyrene. Knølhvalene har en variert diett bestående av krill og andre virvelløse dyr som finnes i større konsentrasjoner. Når den blir lei av det fyller de på med små stimfisk som sild, lodde, sil og makrell.
Kollapskongen
Når silda svømmer inn i en fjord som Kaldfjord, følger knølhvaler og spekkhoggere etter. Det kan føre til kollaps. Ved flere tilfeller har det vært så mange individ i fjorden at det har blitt fritt for oksygen, noe som igjen har ført til at store mengder laks har dødd i oppdrettsmerdene. I 2012 døde 250.000 laks på noen få timer. Oksygenmetningen i havet gikk fra mellom 80 og 90 prosent til så vidt over 30 prosent. Løsningen de siste årene har vært å flytte merdene ut av fjorden før silda og hvalene kommer.
Smartingen
Som andre hvalarter er knølhvalen flokkdyr, og de er smarte. Det ser vi blant annet på mange ulike og spesielle måter de får i seg mat på. For eksempel kan flere hvaler samarbeide om å fange fisk ved å blåse ut luft under vann og samle fisken i en gardin av bobler, før de kommer til overflaten med åpen munn i sentrum av bobleringen.
LES OGSÅ: Dette er byens nye flaggskip for nordlys- og hvalsafari (for abonnenter)
Hopperen
Knølhvalene liker å leke, i tillegg til hoppinga slår de i vannflaten med de lange brystfinnene eller halefinnen. Den biologiske betydninga av denne tilsynelatende lekne adferden er ikke kjent.
Knølhvalene er også kjent for sine spektakulære hopp opp i lufta. Forskerne, som jobber i Akvaplan-niva og Framsenteret sitt prosjekt på knølhvalen om dens innvirkning på økosystemet, har sett 30 tonn hval «i fri flukt over vannflaten» flere ganger