Knølhvalene er kommet

Seks «ukjente» hvalfakta

Spekkhoggere og knølhvaler fyller nå fjordene rundt Tromsø – og Framsenteret passer derfor på å spre litt kunnskap om de marine gigantene.

STORSPISER: Knølhvalene spiser krill, sild og andre stimfisker. Alle foto: Jo Jorem Aarseth, Framsenteret

nyheter

Under vignetten «Seks ting du kanskje ikke visste om knølhvalen» har Framsenteret presentert en liste over «ukjente» hvalfakta til opplysning for hvalentusiaster (ekstern lenke).

– Det er veldig stor interesse for hval, og vi har som oppgave å spre informasjon om arktiske områder og det som foregår her, sier Helge Markusson, forskningskoordinator på Framsenteret.

FORSKNINGSKOORDINATOR: Helge Markusson på Framsenteret.Foto: PREBEN OLSEN

 

Framsenteret driver også omfattende forskning.

– Vi har blant annet et større forskningsprosjekt i Kaldfjorden der vi ser på hva som skjer når så store mengder sild og hval samles på samme sted, sier Markusson.

LES OGSÅ: Utsetter sprengning av hensyn til hvalene

Her er Framsenterets liste over «hvalfakta»:

Langpendleren

Knølhvalen som holder til utenfor Tromsø nå på senhøsten og vinteren er en skikkelig langpendler. I løpet av året svømmer den mellom Barentshavet og Karibia. I Barentshavet finner hvalen mat i den lyse årstida, mens den parer seg og kalver i Karibia. Da har den svømt 8000 kilometer for å finne seg make, en make som kanskje har svømt den samme veien. Turen til og fra Karibia tar om lag tre måneder hver vei.

LANGPENDLER: Knølhvalene svømmer hvert år mellom Karibia og Nord-Norge - en tur som tar tre måneder hver vei.Foto: Jo Jorem Aarseth, Framsenteret

 

Sangeren

Knølhvalene har en svært variert sang, og særlig komplisert er sangen som hannene har i paringstiden. Det er de kjønnsmodne hannene som synger om vinteren. Sangen er lang og variert. Alle hannhvalene i samme bestand har sanger bygget over samme grunntema, men med små individuelle variasjoner. Sangen har vært tolket som en metode for å tiltrekke hunner, men nyere studier tyder på at den først og fremst har funksjon som kommunikasjon mellom hannene, kanskje for å sette et hierarki dem imellom.

SANGER: Knølhvalene bruker sang som kommunikasjonsform.Foto: Jo Jorem Aarseth, Framsenteret

LES OGSÅ: Samlet bransjen for å unngå safaridød

Storspiseren

Knølhvalene lever ikke bare av sild, men sild er hovedårsaka til at de trekker inn i fjorder på Kvaløya nå. Slike fjorder er de rene koldtbordene for de svære dyrene. Knølhvalene har en variert diett bestående av krill og andre virvelløse dyr som finnes i større konsentrasjoner. Når den blir lei av det fyller de på med små stimfisk som sild, lodde, sil og makrell.

STORSPISER: Knølhvalene spiser krill, sild og andre stimfisker. Alle foto: Jo Jorem Aarseth, FramsenteretFoto: Jo Jorem Aarseth, Framsenteret

 

Kollapskongen

Når silda svømmer inn i en fjord som Kaldfjord, følger knølhvaler og spekkhoggere etter. Det kan føre til kollaps. Ved flere tilfeller har det vært så mange individ i fjorden at det har blitt fritt for oksygen, noe som igjen har ført til at store mengder laks har dødd i oppdrettsmerdene. I 2012 døde 250.000 laks på noen få timer. Oksygenmetningen i havet gikk fra mellom 80 og 90 prosent til så vidt over 30 prosent. Løsningen de siste årene har vært å flytte merdene ut av fjorden før silda og hvalene kommer.

KOLLAPS: Når så mye sild og hval samles i de trange fjordene kan det oppstå akutt surstoffmangel - noe som kan føre til kollaps i fiskebestandene.Foto: Jo Jorem Aarseth, Framsenteret

 

Smartingen

Som andre hvalarter er knølhvalen flokkdyr, og de er smarte. Det ser vi blant annet på mange ulike og spesielle måter de får i seg mat på. For eksempel kan flere hvaler samarbeide om å fange fisk ved å blåse ut luft under vann og samle fisken i en gardin av bobler, før de kommer til overflaten med åpen munn i sentrum av bobleringen.

SMARTING: Hvalene jager ofte i flokk, og samarbeider om å drive sammen silda i tette stim - som de deretter sluker.Foto: Jo Jorem Aarseth, Framsenteret

LES OGSÅ: Dette er byens nye flaggskip for nordlys- og hvalsafari (for abonnenter)

Hopperen

Knølhvalene liker å leke, i tillegg til hoppinga slår de i vannflaten med de lange brystfinnene eller halefinnen. Den biologiske betydninga av denne tilsynelatende lekne adferden er ikke kjent.

HOPPER: Hvalene hopper gjerne over havoverflate og bruker halene til å slå i vannet.Foto: Jo Jorem Aarseth, Framsenteret

 

Knølhvalene er også kjent for sine spektakulære hopp opp i lufta. Forskerne, som jobber i Akvaplan-niva og Framsenteret sitt prosjekt på knølhvalen om dens innvirkning på økosystemet, har sett 30 tonn hval «i fri flukt over vannflaten» flere ganger