Det er konklusjonen som Statens vegvesen er kommet til etter å ha jobbet med saken i flere måneder.
– Vi har valgt å anbefale det såkalte alternativ fire i vår faglig anbefaling til politikerne i Tromsø, sier prosjektleder Veronica Wiik i Statens vegvesen.
15 stasjoner
I forslaget fra veivesenet ser man for seg syv forskjellige soner – en på fastlandet, en på Kvaløya, samt fem på Tromsøya. Det etableres i alt 15 bomstasjoner der det vil koste penger å passere.
Føler seg lurt av politisk hestehandel
– I vårt forslag har vi gått for en løsning der vi har ringet inn de store arbeidsplassene – eksempelvis Langnes og UNN. Dette for å gjøre det mer attraktivt å bruke kollektivtrafikk, sier Wiik.
Halvparten av behovene
Kommunestyret i Tromsø har tidligere vedtatt at man går for en bompengeløsning der målet er å skaffe cirka fire milliarder kroner til veie. Det er halvparten av hva kostnadene er for det som regnes som de mest prekære investeringene i Trafikk-Tromsø.
– Det alternativet vi har foreslått vil gi de nødvendige pengene – samtidig som man oppnår de andre målene som er satt, sier Wiik.
3,6 – 4,5 milliarder kroner
Disse er at systemet skal slå "rettferdig" ut, samt at de fører til en reell nedgang i biltrafikken.
I beregningsgrunnlaget for det foretrukne alternativet skal 79.000 bilister betale inn mellom 3,6 og 4,5 milliarder kroner over henholdsvis 15 eller 20 år.
Dette er sagaen om Kvaløyaforbindelsen
I forslaget jobber man med en differensiert takst på henholdsvis 30 og 15 kroner avhengig av når i døgnet man passerer en bomstasjon.
– Vi tar den høyere taksten i rushtiden, sier Wiik.
Droppet 18 bomstasjoner
Vegvesenet har som sagt jobbet med bompengeløsningen siden i vår, og la i august fram seks forskjellige alternativer for soneinndelinger.
Det mest forslaget som går lengst – med 18 bomstasjoner og åtte avgiftsoner – ble lagt vekk, selv om det er dette som ville gitt mest penger og jevnest fordeling av bompenger.
Dette bør du vite om Kvaløyaforbindelsen
– Det ville betydd for store inngrep og for store tekniske utfordringer for å kunne innføre det. Blant annet ville vi måtte etablere bomstasjoner i boligstrøk, stenge veier og etablere enveiskjøring på mange steder, sier Wiik.
Politisk behandling i vinter
Vegvesenets forslag er nå formelt overlevert til Tromsø kommune samt fylkeskommunen.
Politikerne i kommunen og fylket er de som formelt skal vedta hvilken innretning man ønsker på bompengeløsningene.
– Vi regner med at vi kan behandle saken i februar her i kommunen, og i fylket i mars. Der vil vi fatte formelt vedtak om hvilken løsning vi går for, sier ordfører Kristin Røymo.
Forhandle med staten
Når de formelle lokale og regionale vedtakene er fattet ønsker kommunen å komme i forhandlinger med staten for å få på plass en såkalt bymiljøavtale.
Etter den foreløpige tidsplanen er forhandlinger med staten planlagt til 2018, men ordføreren håper på å kunne snike i køa av byer som vil ha bymiljøavtaler.
– Dette mener vi må komme på plass så raskt det lar seg gjøre. Behovene i Tromsø er så store at det haster, sier Røymo.