I Tromsø kunne man ikke måle snø på Meteorologisk institutt før 27. november i år. Ikke bare var det rekord for sent snøfall, det var også nærmere en og en halv måned etter det som er gjennomsnittsdatoen for vinterens første snøfall, 14. oktober.
Da skulle man kanskje tro at kommunen har spart noen kroner på brøyting, men sånn er det altså ikke.
– I hovedsak har vi faste utgifter og faste avtaler med entreprenører. Det betyr at vi betaler for brøyting, selv om det ikke snør, sier enhetsleder på bydrift, Dag Ivar Andreassen.
Mer kosting
Tromsø kommune har avtale med i underkant av 50 ulike entreprenører fra ytterst på Sommarøya, til Rebbenesøya, Sjursnes og Laksvatn.
– Det er en del små entreprenører, og fire store. De har nok hatt en gunstig sesong, der de har hatt mulighet til å gjøre andre ting.
Andreassen forteller at det sene snøfallet har ført til mer kosting enn normalt.
– Vi sparer inn en del på overtid når det ikke kommer snø, men de største vinterutgiftene går altså på faste avtaler. I tillegg må vi foreta støvdempende tiltak, understreker Andreassen.
Han mener likevel at det går opp i opp i årenes løp.
– Enkelte år har vi mye snø, og andre har vi mindre.
Slitasje
Lite snø fører ifølge Andreassen til mye dekkslitasje på asfalten og mye støv. Derfor ønsker enhetslederen seg snø på veiene.
– I utgangspunktet skulle vi ønske at snøen som kom i helgen hadde blitt liggende. Når det er en snøsåle og et par-tre minusgrader, er det perfekte forhold. Da sparer man asfalten, det er lite støv, og man har lite overtid på brøyting.