– Meg bekjent er det første gangen vi bruker georadar til å kartlegge veier og tomter som vi skal grave i, sier Jan Stenersen, plan- og utbyggingssjef i Vann og avløp i kommunen.

Kartlegging i dypet

Enkelt fortalt skal etaten bruke en portabel jordradar til å "se" hva som skjuler seg under bakken. I tillegg kan man bruke samme type seismikk som brukes i oljeindustrien til å kartlegge grunnforholdene.

– Vi kan gå helt ned til tre meter og finne gamle rør, ledninger, gamle konstruksjoner og bygningsrester, steinmasser og fjell, forteller Roger Pedersen på Sweco – selskapet som har bidratt med teknologien.

I forrige og denne uka har mannskaper fra Sweco i Luleå – der utstyret er stasjonert – vært i Tromsø for å teste utstyret på Tromsø-forhold.

Vanlig i utlandet

– I Sverige er det veldig vanlig at vi bruker slikt utstyr når vi skal undersøke grunnforhold, forteller Jens Åhman fra den svenske avdelingen.

Det er ikke bare innenfor veiarbeid eller rørgraving metoden brukes. Det er også vanlig å ta i bruk georadar i eksempelvis arkeologiske undersøkelser, forteller Åhman.

– Har dere funnet noen kongegraver her i Tromsø?– Nei, her har vi bare funnet stein og jord. Men i England har de funnet en kongegrav med hjelp av dette, sier han.

Færre konsekvenser

Sweco og Vann og avløp har som sagt brukt uka til å teste utstyret – og blant annet skal man la Sweco-folkene undersøke Grønnegata.

– Der vet vi nøyaktig hva som finnes i bakken, så det blir "fasit". Vi har ikke fortalt hva som er der – så nå får vi se hva de finner – og om utstyret holder mål, sier Jan Stenersen.

De to partene er blitt enige om å samarbeide i to forskjellige prosjekter de nærmeste årene, forteller han.

– Vi skal bruke teknikken til å undersøke grunnen i Grøholdtbakken og Dramsveien i forbindelse med Tromsøbadet, og vi skal bruke det i forbindelse med graving i Stuertveien på Mortensnes, sier han.

30 prosents innsparing

Det er altså første gangen geo-radar brukes på denne måten, og Stenersen ble gjort oppmerksom på metoden da han leste om erfaringer fra det finske veivesenet.

– De bruker det hyppig for å kartlegge veier i forbindelse med vedlikehold – og har veldig gode resultater, sier han.

Det samme gjør det svenske veivesenet.

– Der viser tall at de har fått ned vedlikeholdskostnadene med 30 prosent etter at man tok det i bruk.

Om det blir like store innsparinger i Vann og avløps regnskaper, er for tidlig å si.

Billigere, raskere og mindre rot

Forhåpningen er imidlertid at det skal monne både økonomisk og praktisk på grunn av mindre stans, forsinkelser og kostnadssprekker.

– Vi håper at det skal spare store penger for oss – og samtidig gjøre oss i stand til å gjøre jobben raskere og mer effektivt, sier Stenersen.

Noe som vil være til stor glede for byens befolkning og næringsliv.

– Aldri mer Storgatbakken

– Konsekvensene for butikker og næringsliv vil bli mye mindre, og folk vil ikke bli forstyrret av langvarig graving, sier han.

– Om vi kunne fremskynde våre prosjekter med hjelp av georadar, vil det neppe bli flere Storgatbakken i fremtiden, sier Stenersen.