– Første gang "Besta" utsatte min mor for seksuelle overgrep var hun så ung at hun ikke husker noe av det. Deretter ble hun misbrukt under hele sin oppvekst fram til hun ble voksen, forteller Susen McLaren.

Står fram med morens historie

Lørdag arrangeres en stor støttemarkering for kampen mot incest og overgrep. Susen McLaren er arrangør – og hun forteller at drivkraften for å kjempe for ofrene er det som skjedde hennes mor.

– Det er det som hun ble utsatt for som gjør at jeg engasjerer meg, sier Susen.

Hun har derfor valgt å fortelle om dette – og alle de dramatiske og alvorlige konsekvensene overgrepene fikk.

Overgrep i mange, mange år

– Siste gang han begikk overgrep mot henne var hun 21 år gammel – og gravid med meg, forteller hun.

Moren ble utsatt for overgrep fra sin egen far i årevis, og Susen McLaren er overbevist om at mange kjente til det som skjedde – uten å gripe inn.

– Det var ingen som hadde konkrete bevis, men noen må ha merket det på hennes adferd og andre tegn, sier hun.

Samtidig skjønner hun at terskelen var høy for å gripe inn.

Kom seg unna – midlertidig

– Bestefar var veldig godt likt av alle – i nærmiljøet og på jobben. Han stilte alltid opp for andre, så ingen gikk videre med sine mistanker, sier hun.

Moren kom seg unna overgrepene etter at hun ble voksen og flyttet vekk.

De grusomme erfaringene slapp likevel ikke taket om henne.

– Mor begynte å jobbe aktivt for overgrepsoffer og ble veldig engasjert i arbeidet, forteller Susen.

Samtidig var det det som trigget det som etter hvert skulle bli hennes bitre skjebne.'

Bestefaren rømte

– Hun klarte ikke å håndtere alle historiene og erfaringene hun fikk høre om – i tillegg til sine egne, forteller datteren.

Moren fikk mareritt, klarte ikke å sove, og fikk angst.

En av årsakene til dette var at bestefaren rømte til Thailand da han begynte å bli konfrontert med anklagene om overgrep.

– Han dro dit ettersom Norge ikke har utleveringsavtale.

Fra Thailand ringte han og sendte brev og julekort.

Ble avhengig

– Mamma klarte aldri å slappe av – hun fryktet hele tiden at bestefar skulle komme i kontakt med oss igjen og at overgrepene skulle fortsette, sier Susen.

Hun fikk trøst i sovepiller og nervemedisin som hun fikk skrevet ut fra sin lege.

– Da kunne hun sove, da dempet seg uroen hennes og hun var ikke like ulykkelig, sier Susen.

Syv forskjellige leger

Imidlertid var ikke effekten av pillene langvarig.

– Hun fikk større og større behov for dem, og til slutt gikk hun hos syv forskjellige leger for å få reseptbelagt medisiner, forteller Susen.

Og fikk hun ikke piller fra legene fikk hun dem fra kamerater i rusmiljøet i hjembyen.

– De hadde "byttepartyer" der de vekslet piller med hverandre avhengig av hvem som hadde fått skrevet ut medisin, sier Susen.

Måtte bli reservemamma

Susen McLaren sier at det er svært viktig for henne at det ikke tegnes et feilaktig bilde av moren.

– Når hun fungerte var hun verdens beste mamma. Hun var min beste venn og en som jeg kunne snakke med om alt – og som alltid stilte opp for meg, sier Susen.

Det ble imidlertid lange perioder der Susen måtte tre inn i rollen som "mamma" – både for sin lillesøster, og etter hvert for sin mamma.

– Når hun var ruset var det ikke mulig å få kontakt med henne. Da måtte jeg gjøre alt – handle mat, passe på min søster og alt annet som en forelder skal gjøre. Da var jeg 10–11 år, forteller hun.

Barnevernet grep ikke inn

At moren slet med rus var ikke en hemmelighet. Omgivelsene var kjent med saken, og barnevernet var sågar koblet inn fra unge år.

– De grep imidlertid ikke inn. De kom på døra, skrev i journalen at mamma var ruset – men gjorde ingenting. Da spør jeg meg – hvorfor kom de overhodet på døra, sier Susen.

Morens rusmisbruk eskalerte etter hvert til også å omfatte alkohol.

– Hun drakk øl om kveldene i tillegg til å ruse seg på forskjellige typer piller.

Moren døde i søvne

Etter at Susen flyttet hjemmefra hadde moren klart å skjerpe seg noe, og brukte ikke piller og øl hver dag. Hun hadde lange perioder der hun var nykter, men hadde tilbakefall da familien ikke fikk kontakt med henne.

Etter å ha feiret jul sammen i 2013 fikk hun en slik periode.

– Jeg fikk ikke fatt i henne på telefon, men tenkte at det var "som vanlig" – at hun ikke ville svare fordi hun var ruset. Men etter noen dager skjønte jeg at noe var galt, sier Susen,

Hun fikk varslet politiet i morens hjemby, og da de fikk brutt seg inn i leiligheten fant de moren død.

– Hun hadde da vært død i fem dager. Hun satt i sofaen med Somadril-pakken foran seg, forteller Susen.

Moren døde ikke av en overdose, men av at kroppen hennes var så nedbrutt at den ikke tålte flere belastninger. Det var leveren eller nyrene som ikke klarte mer, og hun sovnet inn.

Susen fikk selv problemer.

Under oppveksten fikk morens rusproblemer også effekter på Susen og søsterens liv.

– Jeg klarte ikke å gå på skolen, jeg fikk ikke sove, jeg fryktet at mamma skulle dø av overdose – eller sette fyr på huset når hun sovnet med røyken i munnen, sier hun.

Droppet ut av skolen

I tiende klasse fikk Susen tilbud om å droppe vanlig skolegang og isteden jobbe det siste året. Det gjorde at hun noenlunde landet på rett kjøl igjen – og som 18-åring tok hun opp grunnskolen igjen og fikk eksamen.

Som 18-åring flyttet hun til Senja hvor hun traff sin nåværende samboer, Kristian. Sammen har de tre barn – en gutt og to jenter.

– Jeg er så glad for at de rakk å treffe sin bestemor, og at jeg har bilder av dem sammen.

Nå er Susen del av et nettverk av mennesker som kjemper mot seksuelle overgrep og for å støtte ofrene.

– Om vårt arbeid fører til at én unge blir berget eller at ett overgrep blir hindret er det verdt alt arbeid vi legger ned, sier hun.