Sommeren 2015 ble det oppnevnt et utvalg for å gjennomgå kvotesystemet i fiskeriene. Forrige uke overleverte de sin innstilling til fiskeriminister Per Sandberg. Dette vil være med på å legge grunnlaget for fremtidens fiskerinæring.

Kvoter i norsk og internasjonal fiskeriforvaltning spiller en sentral rolle for å kunne nå målsettingen om å maksimere det langsiktige utbyttet av fiskeriressursene, og for å fordele disse på deltakende fartøy. Kvotesystemet er også viktig for å hindre overbeskatning og for å gjenoppbygge nedfiskede bestander. En gjennomgang av dette er derfor svært viktig for næringen.

Kvotesystemer omfatter alle fiskegrupper, fra de minste fartøyene til de største trålene. Eidesen-utvalget fikk i oppdrag å se på forenklinger, men også problemstillingen rundt strukturkvoteordningen.

Det er helt åpenbart at kvotesystemet har rom for forbedringer og forenklinger – noe som Fremskrittspartiet i lang tid har vært tydelig på. Fiskerinæringen opplever svært gode tider, og dette gjennomgangsarbeidet er viktig for å legge til rette for at de gode resultatene kan fortsette i fremtiden. Dette er i tråd med Fremskrittspartiet og regjeringens ambisjon om at bærekraftig vekst innen næringen vil skape trygge arbeidsplasser i alle deler av landet. I disse tider der næringslivet er i en viktig omstillingsfase, er fiskerinæringen et sentralt verdiskapingsbein å stå på. Det vil den utvilsomt være også i årene som kommer.

I sin rapport har utvalget kommet med en rekke gode forslag til tiltak. De har blant annet lagt vekt på at et fremtidig kvotesystem må legge til rette for økt fleksibilitet og effektivitet, og samtidig ha legitimitet blant fiskere og befolkning. Utvalget har også søkt å balansere hensynet til næringens behov for forutsigbarhet og lønnsomhet på den ene side, avstemt mot samfunnets øvrige forventninger og fiskeripolitiske mål på den andre.

Noen av forslagene er at konsesjoner og årlige deltakeradganger erstattes med fisketillatelser. Fisketillatelser har derfor ikke fast tidsbegrensning. Hver fisketillatelse angir kvotefaktorer for hvert kvoteregulerte fiskerlag som inngår i tillatelsen.

Dagens ordning for å gi rom for nødvendig fleksibilitet innen kvoteåret foreslås erstattet med en felles markedsplass hvor aktørene i næringen gis anledning til å leie ut inntil 20 prosent av sine kvoter, målt i verdi. Det foreslås også at strukturkvoteordningen bør avvikles og erstattes med en ny sammenslåing uten tidsbegrensning slik at fartøyene beholder en del av strukturgevinsten som økt grunnkvote.

Utvalget foreslår også et nytt grunnsystem for hvordan kvoter tildeles. De kommer også med forslag for kortsiktig fleksibilitet og for langsiktig kapasitetstilpasning, samt forslag til innkreving av ressursskatt. I behandlingen av Sjømatindustrimeldingen våren 2016 ble det fokus på de såkalte Pliktene (Tilbudsplikt, aktivitetsplikt / bearbeidingsplikt) som i hovedsak kom på plass historisk som et sysselsettingsfenomen på tross av manglende lønnsomhet. Dette skulle også Eidesen-utvalget foreslå endringer på da det i det politiske miljøet er relativt bred enighet om at pliktsystemet ikke fungerer etter intensjonene.

Listen med tiltak fra Eidesen-utvalget er betydelig og konklusjonen er enda ikke trukket. Men mange av innspillene innebærer imidlertid en forenkling for mange av dette landets fiskere.

Forslagene er nå ute på høring og deretter skal Stortinget behandle saken etter tilrådning fra departementet. I dette materialet ligger det utfordringer som har stått uløst siden tidlig på 1950-tallet så dette kan medføre mye politisk sprengstoff.

Det viktigste er at en finner løsninger som gir forutsigbarhet for en næring som krever store investeringer fremover, og det blir ikke gjort uten at en politisk klarer å samle seg bredt om næringens rammevilkår.