Sveinung Sørbye, overlege og spesialist i klinisk patologi på UNN, oppfordrer kvinner til å bestille time hos legen når de får påminnelse fra Kreftregisteret.

– Hvis man ikke tar celleprøve kan man ikke oppdage forstadiene til kreft. Det er ingen symptomer før man faktisk har fått livmorhalskreft.

Forstadier

Det spesielle med livmorhalsprogrammet er ifølge Sørbye at man kan oppdage celleforandringer mens de ennå er på forstadiene før utvikling av kreft.

– Det er tre grader av forstadier til livmorhalskreft. I Norge behandler vi alle tilfeller på trinn to og tre.

Målet for oppmøte på screeningen er minst 80 prosent, i Troms møter under 70 prosent. I risikogruppen 25–34 år er oppmøtet enda lavere, like over 60 prosent.

– Uten screening vil rundt 600 kvinner få livmorhalskreft årlig. Rundt 300 får nå kreft, og av dem har halvparten ikke tatt celleprøve siste tre år, opplyser Sørbye.

Unge kvinner

Risikoen for å utvikle livmorhalskreft tidobler seg, ifølge Sørbye, fra du er 25 til du blir 35 år. Etter dette går risikoen gradvis ned hos kvinner som tar celleprøver regelmessig. Alle 25-åringer skal få brev med anbefaling om oppmøte.

For kvinner under 25 år er det imidlertid liten grunn til å bekymre seg.

– Risiko for livmorhalskreft er lav før 25-årsalderen. Men det er selvfølgelig ingen regel uten unntak. På landsbasis er det hvert år i gjennomsnitt fire eller fem kvinner som får livmorhalskreft før de fyller 25 år.

Vaksine

Også for dem som har fått HPV-vaksine er det god grunn til å screene seg. Dagens HPV-vaksine beskytter mot virusene HPV-16 og HPV-18.

– Disse virusene står bak 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, sier Sørbye.

Screeningen vil altså kunne påvise forandringer forårsaket av virusene som står bak de resterende 30 prosentene av krefttilfellene.

Innkalling

Alle kvinner mellom 25 og 69 oppfordres til å ta prøve hvert tredje år. Etter to år og ti måneder siden sist registrerte celleprøve, sender Kreftregisteret ut påminnelse. En til påminnelse blir sendt etter fire år siden sist registrerte prøve.

Sørbye peker på forskjeller mellom de nordiske landene i hvordan screeningen gjennomføres i praksis:

– I Norge må man selv bestille time hos fastlege og betale egenandel. I Sverige og Finland finnes det egne jordmødre som driver med dette, og det er heller ingen egenandel.

LES OGSÅ:

Behandling

Om celleprøven er unormal, må du følges opp. Noen ganger undersøkes celleprøven med HPV-test og hos noen blir det tatt vevsprøve. Dersom vevsprøven viser et av de senere forstadiene til kreft, fjernes den delen av livmorstappen som er forandret gjennom et lite inngrep som kalles «konisering».

– Rundt 3.000 kvinner behandles med konisering i Norge hvert år, og en av ti kvinner vil bli konisert i løpet av livet. Halvparten av disse vil være under 34 år, opplyser Sørbye.

Konisering er et enkelt inngrep som gjennomføres som dagkirurgi med lokalbedøvelse. Selve inngrepet kan ifølge Sørbye være gjort på ti minutter, og utføres både hos UNN og på private klinikker.

Tilbakefall

For kvinner som har blitt konisert, anbefaler Sørbye vaksinering.

– Flere studier viser at kvinner som er behandlet for celleforandringer, har lavere risiko for tilbakefall ved å ta HPV-vaksinen.

Han opplyser at rundt en av ti som får behandling, får tilbakefall. Om alle fikk HPV-vaksinen, ville det vært en av tyve. Pasientene kan få resept på vaksine, men kvinner over 25 år må betale selv.

– Vi må vaksinere 20 kvinner for å hindre ett tilbakefall. Det høres kanskje litt mye ut, men samfunnsøkonomisk ville det lønnet seg om de fikk den gratis, hevder Sørbye.