Det er Andreas Eileng som har lånt oss bildet som er motiv på et gammelt postkort. Det er så gammelt at vi antyder at det er tatt i 1870-årene.

Byen var i hvert fall ikke stor i utstrekning, men en del kjent bebyggelse var allerede på plass. Ikke minst den gamle tollboden som i dag huser Polarmuseet og det gamle administrasjonsbygget til Tollvesenet som i dag er kontorlokale for Polarmuseets administrasjon.

Den gang, i motsetning til i dag, hadde byen en reperbane. Det er det lange, hvite bygget som strekker seg fra St. Hanshaugen og nordover det som i dag er Dramsveien. Ja, en periode hadde byen sågar to reperbaner.

Tau og trosser

Hva en reperbane er?

Ifølge det elektroniske nettstedet Wikipedia var det et sted der man snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser.

Og en reperbane trengte plass, som det går fram av bildet. Overbygget måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde.

Som sagt hadde byen to reperbaner på 1870-tallet. Den første var bygd av forretningsmannen Ebeltoft like nord for Gyllenborg, men den opphørte driften i 1880. Den sto imidlertid til den ble revet i 1895.

Den andre reperbanen ble bygd av reipslager S.H.F. Stoltz ved St. Hanshaugen i 1872. Det er den vi ser på bildet.

Den kom i drift i 1873, og Stoltz hadde store ambisjoner med prosjektet sitt. I en annonse i 1876 het det at han skulle forsyne ikke bare Tromsø, men hele Nordland og Finnmark med tauverk.

Tøft arbeid

Da Stoltz døde, overtok brødrene Frithjof og Fritz Düwell reperbanen. Det skjedde i 1897, og den 550 alen lange banen ble rustet opp.

Å drive en reperbane var utvilsomt tøft, for brødrene Düwell solgte videre til Oluf Olsen i 1901. Han drev den i fire nye år. Men i 1905 var det kroken på døra, og det likte folk i byen dårlig. For plutselig var det slutt med lokale forsyninger av tauverk.

Det førte til at handelsmann J. A. Killengren overtok reperbanen og startet driften på nytt, en drift han holdt på med til 1915.

«Fridtjof»

Den flotte seilskuta som ligger i front på bildet, er hvalfanger Johannes H. Giævers ekspedisjonsfartøy «Fridtjof». Det var en bark, som ifølge definisjonen er et seilskip med minst tre master og hvor de fremste er skværriggede mens den akter har mesanseil.

Giæver er for øvrig mannen som førte opp det første bolighus i Tromsø i stein. Det var huset som i dag er kjent under adressen Bankgata 13.

Det er pusset i tegl over to og en halv etasje, og er utført i en tung nyrenessansestil med nyromantiske innslag, som det heter.

Det var for øvrig i denne gården forfatteren Cora Sandel bodde i de første årene av sitt Tromsø-opphold på 1890-tallet.

Johannes H. Giæver hadde hvalstasjon på Storsteinnes i Tromsdalen og brenneri på Stakkevollveien. Det hadde han inntil folk begynte å klage på lukta. Da pakket han sammen stasen og flyttet den til Skorøya.

Uansett er dagens bildet et av de første fotografier fra gamle Tromsø. Det er i alle fall et annet Tromsø enn det vi opplever i dag.

I tiden fremover kommer vi til å presentere utvalgte godbiter fra vårt rikholdige arkiv.