«Ullen reform» og «ingen andre har gjort det» var to hovedargumenter fylkesrådene begrunnet avgjørelsen med på en pressekonferanse klokka 12.00 i dag.

Både fylkesrådsleder i Troms Cecilie Myrseth (Ap) og hennes motpart i Nordland, Tomas Norvoll (Ap), hengte det mislykkede forsøket på å få i gang en intensjonsavtale på skuldrene til den blåblå regjeringen.

– Regjeringen har lansert en regionreform som er ullen og vag. Gjør jobben på nytt, var Myrseths klare melding på pressekonferansen.

Svarteper

Myrseth har holdt fanen for nordnorsk samarbeid, også muligheten for sammenslåing, høyt i mediene. På spørsmål om hun anser det strandede forsøket på å få i gang en intensjonsavtale om sammenslåing som et nederlag, peker hun og Norvoll på andre.

– Det er regjeringen som sitter med svarteper. Vi er villige til å se på en mulig sammenslåing på et senere tidspunkt. Døren er foreløpig lukket, men den er ikke låst, understreket de to fylkesrådene.

- For dårlig tid

Fylkesrådene understreket at de kan håndtere de oppgavene som i dag tilfaller fylkene.

– Hvilke nye oppgaver skal til for at dere vil vurdere sammenslåing?

– Det handler om større innflytelse på for eksempel spesialisthelsetjeneste – uten at jeg mener vi bør drive sykehusene. Dessuten må vi ha full råderett over samferdsel. Regionreformen burde vært klarere på hvilken myndighet fylkene skal ha, sier Norvoll.

– Har dere bedt om å få de ullene og vage signalene konkretisert før dere møttes i dag?

– Vi har hatt vesentlig dårligere tid på denne reformen enn hva kommunene har hatt. Jeg har vært i kontakt, men vi har ikke fått svar på de klargjøringene jeg ba om.

Diskuterte ikke fylkeshovedstad

Beliggenheten til en eventuell framtidig fylkeshovedstad har ikke vært kime til konflikt i samtalene mandag.

– Vi har faktisk ikke diskutert det en gang, sa Myrseth.

Utvider samarbeid

Begge fylkesrådslederne er imidlertid klare på at samarbeidet mellom fylkene vil fortsettes, og forsterkes.

– Spesielt med tanke på kommuner og næringsliv i grensekommunene. Vi håper å få et bedre og tettere samarbeid, kanskje spesielt på skole, sier Myrseth.

Ingen av fylkesrådene utelukker at det kan bli en justering av fylkesgrensa.

– Det er mest opp til kommunene. Uansett hvor grensa trekkes, vil det være grensekommuner, påpekte Norvoll.