I 2013 sto Erna Solberg på barrikadene og kjempet Nord-Norges sak. Det kunne i alle fall virke sånn da løftet om fire konkrete veiprosjekter ble gitt. Det var valg, og Erna næret ferten av regjeringsmakt. Nå skulle hun lokke velgerne fra Ishavsbyen til urnene.

Som tenkt, så gjort. Kjerringa ble behørig reist ved valget i Troms, fra labre 12,9 prosent i 2009 til 22,3 og én ekstra stortingsrepresentant for Høyre i 2013. Dette bidro til å gjøre Erna til statsminister.

Det skulle bli ny, bompengefri E8 gjennom Ramfjord, tunnel gjennom Tromsdalstinden, Kvaløya-forbindelse og Ullsfjord-forbindelse. Tromsø skulle få alle drømmene realisert på samferdselsfronten, ifølge Erna Solberg. Før valget.

Prislappen lød på svimlende fem milliarder kroner, men det var ikke noe problem. Dette hadde vi Ernas ord på. Folket jublet, og stemmene kom. Hun var klokkeklar i 2013 på hva hun skulle utrette i disse sakene. Nå har hun regjert i tre og et halvt år uten at det er bevilget en krone til prosjektene.

I et intervju med iTromsø denne helga sier hun at alt må ses i et tiårsperspektiv. Selv med den «utsettelsen» burde de begynne å raske på. Kanskje vi trenger en litt lengre horisont – et hundreårsperspektiv høres langt mer realistisk ut?

I 2013 uttalte Solberg bastant: «Hvis vi overtar regjeringskontorene etter valget, vil vi bruke fem milliarder kroner på en veipakke i Tromsø-regionen». Noe tiårsperspektiv ble ikke nevnt.

Søndag kveld var melodien kraftig endret: «Vi fremmet dette forslaget i Stortinget, og det ble nedstemt. Vi har gjort veldig mye, og gitt mye midler til fylkeskommunen som har ansvar for en del av disse prosjektene. Men dette var et løfte med et tiårsperspektiv».

Erna Solberg mener de ikke fortjener kritikk for sin innsats for Nord-Norge: «Vi har økt bevilgningene til Nord-Norge betydelig når det kommer til vei. Landsdelen har ti prosent av befolkningen og får 21 prosent av midlene til vei. Det er også slik at en del av midlene vi har satt av til vei måtte gå til jernbane, på grunn av kompromiss med samarbeidspartiene i Stortinget.» Her bør leseren ta med seg at vi i Nord-Norge også har 20 prosent av veiene i landet.

Jeg blir alltid forbløffet når noen bryter samtlige løfter, men likevel krever å få ros. Og de pengene som plutselig gikk til jernbane – i hvilken grad har de noensinne gagnet folk i nordområdet. «Jernbanestreik her i byen betyr at noen blir nektet servering på et utested», som en lokal moromann en gang uttalte.

Noe av det Erna var mest tydelig på i 2013, var at E8 gjennom Ramfjorden kom til å bli bompengefri. Her er det adskillig mer tåkete svar å hente i dag: «Det kan jeg ikke gå inn på. Nasjonal transportplan kommer når den kommer (…) Vi holder på med NTP-en, så jeg kommer ikke til å gi noen signal om det nå.»

Det eneste vi kan være sikre på er at det ikke vil skje med det første.

Et annet område Høyre ikke har fått gjennomslag er når det gjelder konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Lokal motstand til tross, Erna mener det ville være positivt for Nord-Norge med flere bein å stå på.

Heller ikke drømmen hennes om hele landsdelen som et samlet fylke har vunnet frem. «Stortingets målsetting er at vi skal ned til ti regioner, og det vil endre tyngdeforholdene i landet. Da blir det en utfordring om det skal være tre regioner i Nord-Norge».

Diskusjonene mellom fylkene har ikke ført til noe ønske om sammenslåing. Fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap) sier at regjeringen la for lite i potten til at det kunne bli aktuelt.

Brutte løfter om samferdsel og regionreform – fronting av upopulær konsekvensutredning – noe sier meg at Høyre kommer til å slite med å få nordavind i seilene ved valget til høsten. Vi er muligens lette å lure til valgurnene, men vi husker godt hvorfor vi stemte som vi gjorde for fire år siden.