28. september 1929 fikk «Tromsø» melding fra sin korrespondent i Rekvik på yttersida av Kvaløya:

– I det voldsomme uvær blev en liten skøite kastet rundt – og en mann omkom.

En klinisk setning som i dette tilfellet rommet den verst tenkelige tragedien for en far. En tragedie han faktisk hadde opplevd to ganger tidligere.

Den «sørgelige ulykken», som avisa omtaler forliset, hendte på «Sesøy havn» ved nitiden tirsdag kveld.

– En liten skøite fra Kattfjord skulde ut med kveitevad og da det var uvær tørnet den opp på Sesøy havn. Skøiten hadde en besetning på tre mann og alle holdt til ombord, skrev korrespondenten.

Kveitevad

Kveitevad er et annet ord for kveiteliner og ligger i stamper med 40–50 kroker agnet med småsei eller sild da kveita er en rovfisk. Kveita var lenge ansett som en truet art, men i 2006 ble statusen i Norge oppgradert til «livskraftig», men kveitefiske er fremdeles regulert i norske farvann.

I 1929 var jo ikke Rekvik en del av Tromsø kommune, men likevel kan man lese om Rekvik ganske ofte i bladet «Tromsø» på denne tiden. Sannsynligvis oftere enn man kan i dag, til tross for at Rekvik og Sessøya nå faktisk er en del av kommunen og «iTromsøs» dekningsområde. Dette er nok et utslag av dyptgående samfunnsendringer med fraflytting og et redusert fokus på fisket.

Kastet båten rundt

Men i 1929 var fisket en livsnødvendighet både som arbeidsplass og matauk, og Rekvik og Sessøya var langt fra fraflyttingstruet.

– Utover kvelden blåste det kraftig op, den lille skøiten greiet ikke å berge seg i de voldsomme sjøer – og plutselig blev den kastet helt rundt, fortsatte vår korrespondent.

Mens to av mannskapet, skipper Hagerup Hansen og Halvdan Trondsen, var på dekk og «bakset med fortøiningene og slet i det for å berge skuten», ble de blåst på havet.

– Fra land blev man straks opmerksom på ulykken og kom utover for å hjelpe. Det lykkedes å redde de to, men de var allerede da meget medtatt.

Så «heldig» var ikke Torvald Kaspersen fra Bremnes, tredjemann ombord.

Tatt av dragsuget

– Det hele gikk så plutselig at de to andre ikke engang fikk tid til å tenke på ham, før de lå i skumskavlene, – og eftersøkningen, da folk kom til, blev resultatløs.

Skøyta ble tatt opp og det skal etter sigende ha gått raskt. Lugaren ble da gjennomgått, men Torvald Kaspersen var ikke der.

– Man antar at han, da ulykken inntraff, har greiet å komme sig op på fartøiet, men at han så er blitt suget med tilbunns igjen av dragsuget idet skøiten sank.

Artikkelen avsluttes med et avsnitt som utilstrekkelig oppsummerer en ung manns liv.

– Torvald Kaspersen var 22 år gammel og ugift. Med ham mistet Jens Kaspersen sin tredje sønn på sjøen.

Vi vet ikke hvor mange barn Jens Kaspersen hadde, men vi vet følgende: å miste en sønn på havet var en for mye. Tre var simpelthen ufattelig. Og likevel altfor vanlig.