Høyre, Frp, Venstre og KrF la onsdag fram et forslag om kommune- og regionreformen. Der har de blant annet blitt enige om «en regionreform som skal styrke lokaldemokratiet og bidra til å desentralisere makt ved at oppgaver og ansvar flyttes fra stat til folkevalgte på regionalt nivå», heter det i en pressemelding.

Meningen med reformen er å bidra til å redusere byråkrati og bidra til en mer effektiv offentlig forvaltning.

I regjeringspartiene og samarbeidspartienes forslag skal landet deles opp i ti regioner. Her er Nordland, Troms og Finnmark foreslått som én region, men som merknad står det at «regjeringen blir bedt om å gjennomføre en egen prosess der det blir brukt litt tid på å finne inndeling i Nord-Norge for å få til en eller to regioner».

– Forslaget i Nord-Norge er én til to regioner, og man må ha en prosess der på om man ønsker en eller to. Vi ønsker å trekke med oss de tre fylkene i prosessen for å diskutere hvordan det skal bli, sier Helge André Njåstad (Frp), leder for kommunal- og forvaltningskomiteen.

– Burde kommet med forslag

Fylkesrådsleder i Troms, Cecilie Myrseth (Ap), forteller at hun ikke har fått noen skriftlig info eller "heads up" fra regjeringen om forslaget, og at hun derfor ikke kjenner detaljene.

– Og det i seg selv er jo spesielt. Nå har de tegnet et kart over hele Norge som viser hvor grensene skal gå, men ikke i Nord-Norge. Der har de ikke blitt enige, sier Myrseth.

De øvrige foreslåtte regionene er en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal som det står, Sogn og Fjordane og Hordaland slått sammen, Rogaland som det står, en sammenslåing av Vest- og Aust-Agder, Østfold, Akershus og Buskerud slått sammen, Vestfold og Telemark slått sammen, Hedmark og Oppland slått sammen, og Oslo som det står.

– De vet at man regionalt i nord ikke har vært enige når det kommer til regionreformen, og derfor er dette et spesielt forslag. Hadde de ment seriøst at de ville ha grenser i nord burde de ha kommet med et forslag, mener Myrseth.

Njåstad sier at man har tatt hensyn til at Nord-Norge består av store avstander, og mindre folk enn Sør-Norge.

– Og derfor synes vi det er greit å ha en prosess der man lytter til innspill. Det har vært en prosess i forkant, men vi ønsker en ytterligere prosess, sier han.

Motivasjon

Myrseth mener derimot det hadde vært fint å få et forslag å diskutere ut fra.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være annerledes for Nord-Norge. De har ikke lyttet til regionale innspill, og det er vanskelig å vite hvor seriøst man skal ta dette, sier hun.

På spørsmål om seriøsiteten i forslaget sier Njåstad følgende:

– Jeg tror man hadde fått tilsvarende kritikk om man hadde gjort det på andre måter også.

Myrseth mener forslaget bærer preg av tøffe forhandlinger der man ikke klarte å komme videre i nord.

– De burde ha kommet med et konkret forslag for nord dersom de mener alvor med reformen. Dette er ingenting, og jeg er usikker på motivasjonen til å lage dette forslaget.

– Lite innhold

Både Høyre og Frp har i utgangspunktet vært negative til fylkeskommunene.

– Men vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig – det at vi er prinsipielt imot og det å ha samtaler med samarbeidspartiene, sier Njåstad.

Myrseth mener reformen har lite innhold, og at regjeringen ikke har vist hvordan man skal få til det hun mener er hele premisset for reformen: å flytte makt.

Da Nordland og Troms fylkeskommune i begynnelsen av januar valgte å skrinlegge arbeidet med en sammenslåing kalte de reformen for ullen og vag.

– I Troms er vi positive til en reform, men de må det være en reell reform der man ikke bare flytter litt på grenser, sier hun.

– Nå skal forslaget behandles i Stortinget der det er et knapt flertall som ønsker dette, og så er det valg til høsten. Det skjer nok ikke store omveltninger før sommeren, og dette blir nok opp til velgerne. Jeg tror ikke man får en hurtigsammenslåing, sier Myrseth.

– Nå skal regjeringen legge fram preposisjonen for Stortinget, så får man skissere ut veien videre. Prosessen vil nok trekke til over valget, sier Njåstad.