«March for Science» er et initiativ som ble tatt av amerikanske forskere tre dager etter at Donald Trump ble innsatt som president. Det gjorde de for å forsvare vitenskapelige funn.

Flere norske byer

– Utgangspunktet for aksjonen var at den nyvalgte presidenten stilte seg tvilende til det vitenskapelige grunnlaget for å slå fast at klimaendringene er reelle, ifølge nettstedet Science.

Den 22. april, samme dag som Earth Hour, vil forskere over hele verden gå ut i gatene for å demonstrere til forsvar for vitenskapen. I Norge er det klart at det blir arrangert vitenskapsmarsjer i Tromsø, Oslo, Bergen og Trondheim. Også Bodø og Ålesund er aktuelle. På verdensbasis har over 320 steder meldt seg på med arrangement per i dag.

Press på forskere

I Tromsø har åtte personer gått sammen for å arrangere marsjen, og søkt politiet og kommunen om tillatelse til å gå fra Framsenteret til Stortorget lørdag 22. april om ettermiddagen. Tromsø er foreløpig verdens nordligste sted for marsjen.

Ifølge initiativtakerne er det hard pågang fra sterke politiske og økonomiske krefter som ønsker å styre forskningens retning og resultat. Forskere blir presset eller truet til ikke å formidle forskningsresultater, og «falske nyheter» florerer i mediene for å undergrave vitenskapelige funn.

Står opp for vitenskapen

– Det er flere grunner til at vi gjør dette. Vi ser utviklingen i samfunnet hvor folk har problemer med å skille hva som er fakta eller ikke. Vi er opptatte av beslutningene som tas underbygges av vitenskapelige fakta og ikke bare synsing.Vi frykter at forskere ikke tør å diskutere sine funn i offentlighet av frykt for å miste stillingen sin, som faktisk skjer i noen land. Vi vil stå opp og fortelle hvor viktig vitenskapen er for samfunnet og for fremskrittene som er gjort i verden, sier forsker i kjemi ved UiT, Kathrin H. Hopmann.

Uten enighet om hva som er sant, blir det vanskelig å ha meningsfylte diskusjoner og arbeide mot et felles mål.

– På internett finner folk det de vil på blogger og nettsider, som bidrar til en polarisert debatt. For folk flest blir det vanskelig å skille hva som er vitenskap og ikke-vitenskap, sier forsker ved GenØk – Senter for biosikkerhet, Thomas Bøhn.

– I diskusjoner må det være et klart skille hva som er faktabasert og hva som ikke er det. Beslutninger kan ikke baseres på følelser, men på åpne, tilgjengelige fakta, sier førsteamanuensis i kjemi ved UiT, Luca Frediani.

På tide å si ifra

Initiativtakerne håper også vanlige folk slutter opp om kravene for kunnskap, uavhengig forskning og uredd forskningsformidling.

– Dette er ingen politisk demonstrasjon, vi håper både barn, unge og voksne blir med. Vi ønsker frivillige hjelpere til marsjen velkommen. Marsjen er et uttrykk for at det er på tide å si ifra.Vi vil vekke samfunnet for å bevisstgjøre folk på hva som er fakta og ikke fakta, sier Hopmann.