På litt over 20 år har måten fysisk sykdom påvirker vår mentale helse endret seg betydelig. Det viser en studie gjennomført av et tverrfaglig forskningsgruppe ved UiT – Norges arktiske universitet.
Gruppen består av den medisinske filosofen Geir Lorem, kardiolog Henrik Schirmer, fysioterapeut Catharina Wang og psykolog Nina Emaus.
Forskerne tok utgangspunkt i data fra Tromsøundersøkelsen og så på sammenhengen mellom alder, sykdom og mental helse.
Studien slår fast at den fysiske helsen vår påvirker psyken i stadig større grad enn tidligere, da stadig flere syke rapporterer symptomer på angst og depresjon. Og det er ingen tvil om tallene.
– Vi hadde ikke forventet at vi kunne måle dette så tydelig, sier Lorem til UiT.no.
Forventninger kan spille inn
Funnene til Lorem og hans kolleger ved universitetet ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ Open (British Medical Journals, journ.anm.).
I artikkelen kommer det fram at forskningsgruppen ikke har noe klart svar på hvorfor måten sykdom påvirker oss er i endring, men det spekuleres i at det henger sammen med større samfunnsendringer og våre egne forventninger til livet og det å eldres.
«Selv om vi i dag har helbredende og lindrende behandlinger for langt flere fysiske lidelser, og flere har tilgang til disse behandlingene, så har vi også økte forventninger om «aktiv aldring» og sunne liv,» skriver de.
Flere overlever i dag alvorlig sykdom, noe som gjør at også flere i dag lever med varige funksjonsnedsettelser.
Effektivisering av helsevesenet
«Det er plausibelt at personer som forventer å leve aktive liv blir ulykkelige eller bekymret idet de møter fysiske begrensninger og sykdom,» mener forskerne.
– Vi har høyere forventninger til oss selv, og det blir så tydelig når jevnaldrende er friske, og kontrastene mellom oss og dem blir så store, sier Lorem.
Han tror folk tidligere i større grad forventet helseplager, og derfor ikke reagerte like sterkt på at de hadde blitt syke.
Forskerne spekulerer også i om effektiviseringen av helsevesenet har vært med på å forme funnene deres, da flere pasienter i dag blir overlatt til seg selv i løpet av sykdomsforløpet.
Optimister overlever oftere
I artikkelen pekes det også på at effektiviseringen av helsevesenet kan ha spilt en rolle i endringene forskerne nå ser. Det er i dag mindre tid til hver enkelt pasient, og pasientene blir i større grad overlatt til seg selv i løpet av sykdomsforløpet.
Funnene uroer Lorem og hans kolleger, da det er liten tvil om at også vår mentale helse har noe å si for vår fysiske tilstand.
En omfattende studie fra Harvard viser at det nesten er 30 prosent mindre sannsynlig at optimistiske kvinner skal dø av sykdommer som kreft, hjertesykdom, slag eller luftveissykdommer enn deres pessimistiske medsøstre.