De deltar på Bioprosp_17, en konferanse kanskje få har hørt om.

Så hvorfor Bioprosp_17? Og hvorfor Tromsø? Svaret er enkelt: Bioprospektering er søken etter nye legemidler og andre nye forbindelser og produkter i havet. Uendelig mange ressurser i havet er ennå ikke kartlagt.

Tromsø er den blå bioteknologiske hovedstad i Norge. Mulighetsrommet er enormt.

I kappløpet for å skaffe jordens befolkning nok og helseriktig mat, nye medisiner og kostholdsprodukter som sikrer oss bedre hverdager, ligger mange svar i havet. Noen kaller det havrommet, eller også «den blå åker». Uansett navn: Skattekammeret ligger rett utenfor stuedørene hos oss i nord – og er fortsatt lite utforsket.

Samtidig leter vitenskapsfolk over hele verden etter løsninger. Denne uken er mange av dem samlet i Tromsø. Bioprosp_17 er en internasjonal konferanse innenfor marin bioteknologi, der hovedmålsettingen er å frembringe ny kunnskap og bygge nettverk for å øke verdien av de marine ressursene fra de arktiske områdene.

Tromsø er den naturlige basen for dette arbeidet: Her finnes fagmiljøene som er nødvendige for å koble kunnskap, teknologi, og næringsliv med de marine ressursene, for å kunne lage nye produkter som samfunnet trenger i fremtiden. Tromsø-miljøet er langt fremme på dette feltet, samarbeider med internasjonale miljøer for å utvikle produkter, og er sånn sett viktig for Norge og viktig for verden. Til konferansen kommer derfor interessenter i bioteknologi (life science) og farmasøytisk industri, forskere, investorer og andre som er interessert i bioprospektering og bioteknologi.

Tromsø og Nord-Norge er nært de unike marine ressursene. Mørke, kulde, sommer og lys; store variasjoner over lang tid, har bidratt til å skape ressurser med unike egenskaper, som gjør det mulig å lage helt enestående produkter til beste for en stadig økende verdensbefolkning. Mange organismer i havet her nord lever under så ekstreme forhold, at de av den grunn har utviklet helt unik «kjemi» som gjør at det er mulig å lage helt spesielle produkter fra dem. Og det er denne unike «kjemien» vi er på leting etter. Bioprospektering betyr systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i organismer. Det kan være alle typer organismer, alt fra mikroorganismer som bakterier, sopp, virus eller større organismer som for eksempel planter, skalldyr og fisk.

Noen viktige oppgaver fremover er:

• Vi vet at dagens antibiotika holder på å miste effekten. Det jobbes derfor nå med å utvikle antibiotika fra marint råstoff, blant annet marin sopp.

• De fleste marine legemidler som er utviklet, retter seg mot kreft, og noe er utviklet for smertelindring. Vi vet at potensialet for å utvikle nye medisiner er der, men vi vet det vil ta tid å få ferdige produkter i markedet.

• Vi vet at oppdrett av laks kommer til å spille en vesentlig og trolig økende betydning i den nordlige landsdelen i årene som kommer. Men også her kan verdien økes og nye høyverdiprodukter skapes fra restråstoffet.

• Forurensende CO₂ fra ferrosilisiumfabrikken Finnfjord i Lenvik gjenvinnes nå for å produsere mikroalger som igjen kan brukes som blant annet fôr til laks. Dette er vinn-vinn situasjon.

• Vi må ta ut verdier tidligere i verdikjeden. Eksempelvis Calanus finmarchicus – raudåte – som er den største fornybare og høstbare ressursen i våre nordlige farvann, og som i fremtiden kan gi nye produkter langt ut over verdifull omega-3.

• Om noen år vil vi kunne ha utviklet nye grønne kjemikalier som kan erstatte giftige kjemikalier som i dag er på markedet, og som ødelegger både miljøet og folks helse.

• Det kan utvikles nye typer klær som ikke medfører forurensing av havene ved at mikrofiber fra for eksempel din fleecegenser skylles ut med vaskevannet, blir tatt opp i næringskjeden, og i neste omgang er en del av maten vi spiser.

• Vi har alle sett bilder av hvalen som var full av plast i magen. Det haster med å få laget plastikk fra biologiske og fornybare råvarer, som er bærekraftig og nedbrytbart.

Dette er store oppgaver, men så viktig at vi ikke har råd å la være å legge all energi inn i arbeidet med å få dette til.

I Tromsø har vi i mange år hatt et særdeles godt samspill mellom næringsliv, forskere og offentlige virkemiddelaktører. Kunnskapsmiljøet og engasjementet for å se mulighetene har bidratt til å skape en innovativ næringsklynge Biotech North, og kunnskapsdeling og samarbeid på tvers som har utviklet regionen som nå fremstår som en av de sterkeste innenfor blå bioteknologi. Det snakkes ikke lenger bare om Tromsø, men om hele regionen og landsdelen. Sjømatklyngen på Senja tenker innovativt i utnyttelsen av alt råstoff og det knyttes allianser med kunnskapsmiljøet og klyngen i Tromsø.

Med tilgangen til unike marine ressurser og med landets beste infrastruktur for marin bioteknologi befinner Tromsø og nordområdene seg i en særstilling. Vi er en by med et universitet og med politikere og en industri som er dedikert til å gjøre Tromsø til et internasjonalt senter innen blå bioteknologi. Regjeringens mål er at marin bioprospektering og bioaktive molekyler skal bidra til ny og bærekraftig verdiskaping.

Ekspertisen, interessen og engasjementet er denne uka samlet i Tromsø til Bioprosp_17. Det vil bli rettet oppmerksomheten mot samfunnspotensialet som ligger i de marine ressursene og på betydningen i å bruke kunnskap og teknologi for å utløse potensialet, og dermed skape enda mere næringsliv og arbeidsplasser. Selv om det er bygd betydelig kunnskap, og etablert et tyvetalls bedrifter innen bioprospektering og utnyttelse av marine ressurser de siste tiårene, er vi langt fra i mål.

Og rett utenfor konferansesalene ligger det der: Et hav av muligheter.