Utekontrollen i Statens vegvesen Region nord har i dag 32 kontrollører. Til enhver tid er det noen fra veivesenet ute på veiene i landsdelen for å kontrollere tunge kjøretøy.

iTromsø omtalte i går den polske lastebilsjåføren som har vært involvert i to alvorlige ulykker på norske veier.

– Vi gjør det beste vi kan ut fra de ressursene vi har. Jeg synes vi gjør en god jobb, sier leder for utekontrollen i Statens vegvesen Region Nord, Helle Torill Sandvik.

Siden vintersesongen begynte i oktober i fjor, har de så langt kontrollert 4.909 motorvogner, av dem var 3.922 norske, 347 nordiske, 598 fra Øst-Europa og 42 fra andre steder på kontinentet.

Så langt er det gitt 186 reaksjoner til norske kjøretøy, 13 til nordiske, 45 til østeuropeiske og ni til øvrige europeiske kjøretøy.

Utenlandske har blitt bedre

Ut fra den midlertidige statistikken er det ikke mulig å slå fast at utenlandske kjøretøy får flere reaksjoner enn de norske, da så få utenlandske kjøretøy er kontrollert at man ikke har et representativt utvalg.

– Det vi imidlertid ser er at de utenlandske blir bedre og bedre. Vi kan ikke lenger skille mellom utenlandske og norske vogntog, sier Sandvik.

På samme tid i 2015 var 4.005 norske kjøretøy kontrollert, og det ble gitt reaksjoner på 370 av disse. Av 1080 kontrollerte utenlandske kjøretøy, ble det i alt gitt 112 reaksjoner.

Sandvik mener man nå ser resultatene av større ressurser og økt bemanning i utekontrollen i regionen.

– I 2016 gikk vi fra 22 til 32 kontrollører, opplyser Sandvik.

– Er det nok?

– Det er et spørsmål om bevilgning. Vi er nødt til å ha penger til drift. Uansett ser vi nå ei bedring i trafikkbildet, svarer hun.

Politiførstebetjent og trafikketterforsker Yngve Widding i Troms politidistrikt, opplyser til iTromsø at det i regionen er relativt få trafikkulykker med personskade hvor tunge biler eller vogntog har vært skyld i ulykken.

– Riktignok er det mange vogntog som kjører seg fast, uten at politiet fører statistikk på dette – verken på nasjonalitet eller dekkutrustning, legger han til.

I rettssaken mot den 47 år gamle polske trailersjåføren kom det fram at mannen uforsvarlig brukte motorbremsen og kjørte med dekk som var godkjente, men ikke egnet for føret. Det overrasker ikke Widding.

– Jeg ser fra tid til annen at mange av tilhengerne har godkjente vinterdekk som likevel ikke er egnet til kjøring på glatt føre, og at en tidvis undrer seg over kompetansen til noen få førere. Kjettingbruk er det også noe forskjellig praksis på. Men dette gjelder for så vidt all tungtrafikk, også den norske, sier han.

– Mangel på kompetanse

I rapporten «Internasjonalisering i godstransport på vei: sikkerhetskonsekvenser, risikofaktorer og tiltak» fra mai i fjor, utarbeidet ved Transportøkonomisk institutt, slås det imidlertid fast at manglende erfaring og kompetanse når det gjelder å kjøre på norske veier, samt å takle norsk vinterføre, synes å være viktige årsaksfaktorer i ulykker hvor tunge godsbiler er involvert.

Analyser av norske ulykkesdata viser nemlig at utenlandske tunge kjøretøy har tre ganger høyere risiko for å bli involvert i eneulykker enn norske kjøretøy og at det er dobbelt så stor risiko for møteulykker.

I rapporten pekes det på at norske veier kan være utfordrende for utenlandske sjåfører, med dårligere veistandard enn det som vanligvis finnes på kontinentet og kupert terreng.

Det vises videre til at de utenlandske sjåførene har høyere ulykkesrisiko per kilometer særlig i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge.

– Resultatene tyder på at norske sjåfører er bedre utstyrt, har med kompetanse på, høyere mestringsfølelse og lavere risikooppfatning knyttet til vinterkjøring, skrives det.

Politiførstebetjent og trafikketterforsker Yngve Widding i Troms politidistrikt, opplyser til iTromsø at det i regionen er relativt få trafikkulykker med personskade hvor tunge biler eller vogntog har vært skyld i ulykken.