Det er 25 år siden sist Nord-Norgesbanen ble utredet, men prosjektet ble lagt på is i påvente av sterkere vekst i landsdelen.

– Nå har veksten i fiskeri- og havbruksnæringen vokst betydelig, og man ser for seg ei femdobling i årene som kommer. De behovene dette medfører for transport i landsdelen er vi nødt til å ta på alvor, sier Høyres stortingskandidat Kent Gudmundsen.

Partiene har derfor blitt enige om å ta inn utredningen av jernbanestrekningen fra Fauske til Tromsø i Nasjonal transportplan for 2018 til 2029.

– I juni, når NTP-en er utarbeidet, vil vi sende ei bestilling til Jernbanedirektoratet. De vil håndtere utredningen videre, sier Venstres stortingskandidat og tidligere medlem i kommunens jernbaneutvalg, Morten Skandfer.

To millioner kroner

Det er foreløpig satt av to millioner kroner til utredningen.

– Det er en start, og vi kan øke summen etter behov. Det viktigste er at det blir gjort en grundig og god jobb her, sier Gudmundsen.

Målet er at man om fire år, når man igjen skal se på NTP-en, har et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for å vurdere jernbane til Tromsø.

– Sist dette ble gjort var i 1992, og mye har skjedd siden da. Med utredningen vil vi få ny og tiltrengt informasjon om kostnader, samfunnsmessig gevinst, transportbehov og økonomiske ringvirkninger i regionen, sier Skandfer.

Frp støtter forslaget

Frp, med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i front, har vært motstandere av jernbane i Nord-Norge. Han fikk støtte av partifelle Øyvind Korsberg, som mener nye teknologiske løsninger vil åpne for CO₂-fri transport via vei, luft og vann.

Likevel stiller partiet seg nå bak utredningen.

2.-kandidat Kristian Wilsgård opplyser at han støtter jernbaneløsningen såframt det viser seg at det vil medføre gevinst for samfunnet.

– Motstanden har vært fundamentert i et dårlig kunnskapsgrunnlag. Samtidig er det viktig å lytte til hva næringene i regionen selv ønsker, sier han.

Tilsvarer 12-felts motorvei

Bare fiskeri- og havbruksnæringen vil i år sende 60.000 fullastede vogntog ut av landsdelen. I løpet av de neste fem årene vil antallet være 120.000 årlig.

– Og ser man enda lenger fram, dreier det seg om en femdobling. Av miljøhensyn, og av hensyn til infrastrukturen i landsdelen, kan vi ikke støtte at dette foregår over vei. En moderne jernbane fra Fauske vil tilsvare en 12-felts motorvei og dekke hele landsdelens behov, sier Venstre-politiker og medlem i Tromskomiteen for jernbane.

Til stede som tilhører under pressekonferansen hvor utredningen ble presentert, var Ap-politiker og tidligere leder av kommunens jernbaneutvalg, Ragni Løkholm Ramberg.

– Dette er en gledelig dag. I lang tid har det vært lite blest rundt jernbane i Nord-Norge, men de siste årene, etter den enorme veksten i landsdelen, har flere av partiene tatt til orde for det og det er bred politisk enighet. Det er gledelig at regjeringen nå løfter fram saken, sier hun.

Miljøbevegelsen jubler

Også Anton Petter Hauan, leder i Naturvernforbundet, og leder i Natur og Ungdom, Magnus Storvoll Strømseth, lar seg begeistre.

– Det er på høy tid å sette hjulene i gang for å utrede strekningen, spesielt med tanke på frakt av store mengder godstransport vil en slik bane ha stor betydning, både for klima og trafikksikkerheten på nordnorske veier, sier Strømseth.

- Denne saken har jeg personlig jobbet for siden 2009, altså i åtte år. Først i Natur og Ungdom og nå i Naturvernforbundet. Andre har jobbet for saken mye lengre. I dag kom vi et stort skritt videre for å realisere Tromsbanen. Dette er en stor seier, sier Hauan, og presiserer:

- Det er mange spørsmål vi trenger svar på før vi kan gå i gang med å bygge er jernbane her. I tillegg til å se på mulighetene gods og samfunnsøkonomi, må utredningen svare på hvilke konsekvenser jernbanen vil har for naturen i fylket, og også for reindrifta. Da Nordlandsbanen i sin tid ble bygget, tok man ikke hensyn til at rein vandrer på tvers mellom kyst og innland, og resultatet er at det hvert år meies ned alt for mange dyr. Dette må vi ha en løsning på når Tromsbanen skal bygges.