1 / 1

Hvor er ordføreren i Tromsø?

Kommentaren

Det er besynderlig hvor lite synlig ordfører Kristin Røymo er i de politiske debattene i Tromsø.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Er det noen som husker Alvhild Yttergård som ordfører? Ikke det, nei. Hva med Arild Hausberg? Veldig vagt. Noen som minnes Jan Petersens periode som utenriksminister og Høyres leder? Mnja, bare så vidt. Norsk politikk er pakket med konturløse ledere. Er Kristin Røymo i ferd med å bli en av dem?

Ordfører Kristin Røymo har ikke utmerket seg som noen tydelig lederskikkelse for Tromsø. Det er et stort mysterium hva som egentlig er hennes politiske prosjekt. Foruten gjentatte ganger å konstatere at kommunen har dårlig økonomi har Røymo hatt lite å melde siden valget i 2015.

Den viktigste saken som har blitt behandlet i denne kommunestyreperioden er bompengesaken, hvor politikerne i byen har klart å oppnå et historisk tverrpolitisk bompengekompromiss. I det som har vært en vanskelig og betent sak, kan Røymo i beste fall beskrives som anonym.

Saken har fra Ap blitt frontet av Ragni Løkholm Ramberg og dels av Brage Larsen Sollund. Man burde kunne forvente at byens øverste politiske leder er fanebærer i en slik sak, og ikke at hun skyver lederen av byutviklingskomiteen foran seg.

Røymo kom først på banen i bompengesaken da avtalen mellom partiene var i boks, hvor hun smilende på pressekonferansen på Rådhuset kunne fortelle at «nå er det tid for å vinne». På pressekonferansen var Ragni Løkholm Ramberg (Ap) i rommet, men var forvist til tilskuerbenken, og fikk ikke mulighet til å «skinne» sammen med de andre politikerne som la fram avtalen.

Dette til tross for at Ramberg har vært Arbeiderpartiets viktigste forkjemper for å få etablert bompenger i Tromsø. Hennes fravær fra podiet var en bevisst beslutning fra Røymo, som ikke har frontet den betente saken i egen person, men likevel tok æren for det politiske håndverket.

God politisk ledelse er ikke alltid synlig. Det er ikke nødvendig å tapetsere avissidene for å være en dyktig politisk leder. Likevel er det ikke tvil om at folk i Tromsø ønsker en synlig leder, en ordfører å være stolt av, enten man er enig eller uenig med henne.

Det er bare å se på statusen Jens Johan Hjort, Herman Kristoffersen eller for den saks skyld Erlend Rian hadde i byen. Folk som gjennom sin ordførergjerning var synlige langt utenfor byens og landsdelens grenser.

De få gangene ordføreren beveger seg ut av kontoret på Rådhuset og faktisk melder noe, får det ofte merkelige resultater. I november i fjor foreslo for eksempel administrasjonssjefen å legge ned bibliotekfilialen i Kroken, til stor misnøye blant lokalbefolkningen og byen generelt.

Det er symboltungt å legge ned et bibliotek, en samlingsplass for kunnskap. Det ble arrangert fakkeltog og demonstrasjon i Kroken, hvor Røymo selv deltok, før hun holdt en appell og lovet å redde biblioteket.

Ordføreren gikk altså i et fakkeltog hun kunne avblåst, men valgte heller å være stille for å score politiske poeng ved å fremstå som redderen av bibliotekfilialen hennes egen administrasjon foreslå å legge ned. Det hele ga komiske assosiasjoner til da SV marsjerte på stortingsplenen for å demonstrere mot sin egen regjering.

Tromsø trenger en sterk og tydelig ordfører som kan tale byens sak. I årets valg ligger det an til at Harstad og Distrikts-Troms kommer til å bli godt representert på Stortinget, mens Tromsø igjen må ta til takke med en begrenset representasjon. Det gjør behovet for sterke Tromsø-stemmer enda mer nødvendig.

Å være lite synlig som ordfører kan få politiske konsekvenser. De andre politiske partiene i Tromsø, særlig Høyre, har nå en gyllen mulighet til å profittere på Røymos manglende tilstedeværelse.

Etter to år har folk fått føle på hvor mye de savner en synlig ordfører som Jens Johan Hjort i politikken. Samtidig var det nok lettere for Hjort å ta over etter Arild Hausberg, som heller ikke var noen fremtredende ordfører, enn det har vært for Røymo å ta over for Hjort.

Tromsø er en by som vises godt i Norge og som er minst like langt fremme i folks bevissthet som byer som Drammen, Fredrikstad og Stavanger, til tross for at vi er færre her. Vi trenger en frontfigur.

To år inn i hennes ordførerperiode er det vanskelig å spore konturene av en borgermester i Kristin Røymo. I enkelte saker er det vanskelig å spore konturene av henne i det hele og store.

I forrige uke kunne vi lese at Kristin Røymo var i Barcelona og reklamerte for Tromsø. Da vet i hvert fall katalanerne hvem ordføreren i Tromsø er. Det er da noe.

PS: Undertegnede har en fortid i AUF og som representant i kommunestyret.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: