Og der, i likhet med skiløypene, er det minst like godt humør og godt selskap.
– Nei, du får ikke skrive om meg. Jeg har fortalt ungene at jeg er på fjellet, spøker Rune Hårek Alvestad og høster latter fra Arild Magne Olsen, Rita Theodorsen og Hanne Adele Kristoffersen.
Årets første utepils
– Men jeg tror de vet hvor jeg er likevel, fortsetter Alvestad.
Vennegjengen har vært heldige og funnet seg en plass i solveggen.
– Det er jo fortreffelig å sitte her på Skarven og drikke årets første offisielle utepils, forklarer Kristoffersen.
– Sola er vår beste venn, så kommer øl som nummer to, skyter Olsen inn.
Sola synes da også å være den avgjørende faktor i spørsmålet om hvorvidt en utepils kan telle som en utepils.
– Det må være sol! bekrefter Kristoffersen.
Ole-Kristians hilsen til søringene: - Trenger faen ikke godvær for å kose oss
Sosial institusjon
Ifølge de fire var det aldri tvil om hvor de skulle gå.
– Skarven er en sosial institusjon i byen med et godt voksent publikum, selv om det ikke har gått over grensen til det geriatriske, sier Olsen.
– Ja, jeg har god plass til rullatoren min her, sier Alvestad med et smil og parerer elegant journalistens utidige spørsmål om de ikke heller burde gå seg en skitur:
– Jeg får jo mer pondus av å sitte her enn hvis jeg skulle være på fjellet.
Fryktløse Aksel (3) droppet Bamseløypa og dro rett til topps
– Føler jeg lever
Et par bord bortenfor, men fremdeles i solveggen, treffer vi Hege Sporsheim. Også hun roser Skarven
– Jeg blir litt stolt over å bo i en by som har en så bra plass som Skarven. Alle vet om den, sier hun.
– Burde man ikke heller vært ute i skiløypa?
– Nehei, jeg er ingen skiløper. Verken bortover eller nedover, sier hun og fortsetter:
– Men jeg føler jo at jeg må nyte det gode påskeværet likevel. Derfor er jeg her. Og nå føler jeg at jeg lever.
Av Åsgeir Johansen
asgeir@itromso.no 90882537