Ida-Elise Seppola Asplund (21) fullfører nå sitt tredje år på en bachelor i statsvitenskap på UiT. Til sommeren tar hun over som ny leder av studentparlamentet ved UiT.
– Jeg engasjerer meg for en bedre studiehverdag for studentene, et bedre velferdstilbud og et godt læringsmiljø, sier den nyvalgte lederen.
– Jeg vil blant annet jobbe ekstra for internasjonale studenter, studenter med barn og studentgrupper som vanligvis blir glemt. Vi vil at universitetet skal fortsette å være for alle.
Les også: Aldri før har så mange søkt seg til UiT
Kvinnetungt
Fem av de seks siste studentparlamentslederne ved UiT har vært kvinner.
– Jeg synes det kun er positivt. Kvinnelige ledere har kanskje gått fram, vært tydelig og inspirert andre til å ta over.
– Samtidig har det kun vært mannlige styreledere av studentsamskipnaden siden 2014. Er det et mønster?
– Det har jeg ikke tenkt over. Men det er noe vi kan ta med oss når vi skal velge personer til disse vervene fremover.
Asplund har ambisjoner om å bli en synlig skikkelse både på UiT og i Tromsø.
– Jeg har tenkt å ta kontakt med lokale politikere å forsøke å få gjennomslag for bedre og billigere tilbud innen for eksempel kultur for studenter. Folk kan vente seg en enda tydeligere leder som er mer til stede og tar del i det offentlige ordskifte.
–Mer synlig og tydelig enn din forgjenger?
– Ja.
Les også: Datatabbe på universitetet i forbindelse med spørreundersøkelse
Likeverdig
De siste årene har UiT fusjonert med flere andre utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge.
– Jeg skal være en leder for studentene ved alle campusene til UiT og er forberedt på å reise rundt. Vi skal jobbe for at det blir et like godt velferdstilbud på alle campusene.
– Like godt? Det er betydelig flere studenter i Tromsø. Skal tromsøstudentene subsidiere velferdstilbudet til studenter på de mindre campusene?
– Ja, vi er opptatt av at det skal være et like godt tilbud uansett hvor man studerer ved UiT. Det skal ikke være bedre å være student i Tromsø enn i Alta eller Narvik, sier hun.
Les også: Søker seg inn på fiskeri og havbruk
14 prosent
Studentparlamentsvalget hadde 14 prosent oppslutning, en liten nedgang fra året før.
– Vi er ikke flink nok til å være synlig, og å vise forskjellene mellom de ulike listene. Det er vanskelig å få til, ettersom studentpolitikk er et smalt område som ofte er konsensusbasert. Da er det vanskelig å trekke fram noen konkrete saker hvor vi skiller oss politisk, sier hun.
