De er 14 medlemmer på papiret, men noen av dem bor utenbys og noen er ikke så aktive som den harde kjernen.

De som møtte opp i puffe-bua til Paul Trondsen i Tromsdalen.

Nytelse og kos

Fem menn i alderen fra 30 til (kanskje) 50 som alle sammen har en faiblesse for tett sammenrullede tobakksblader fra Latin-Amerika.

– For oss er dette kos og nytelse. Det er det samme som å nyte en god konjakk eller en god vin, sier Frank Hansen – en av de oppmøtte.

For ham handler det også om å nyte håndverket i det å få fram en god Montecristo, en velrullet Cohiba eller en smakfull Romeo y Julieta.

– Gode sigarer er kunstverk

– Jeg liker å tenke på hele prosessen fra frø til ferdig sigar. Det handler om kunstverk, sier han bestemt.

De tilbakeviser bestemt at de har skaffet seg en hobby som kanskje kan synes merkelig i 2017 – med røykeforbud, helsekampanjer og andre "avstumpende" faktorer.

– Det handler ikke om røyking og nikotin – vi inhalerer ikke engang, forsikrer Paul Trondsen.

Ikke for kakser

Og de er veldig nøye med å understreke at sigarrøyking ikke lenger er noe for rikfolk eller gangstere.

– Før var det kanskje noe kun de rike drev på med, men nå er det en hobby som folk flest kan sysle med, sier Trondsen.

10.000 kroner for 25 sigarer

Dog er det ikke billig om man kun skal fyre opp de dyreste merkene.

En kartong med 25 sigarer fra de ypperste produsentene kan gjerne gå for 10.000 kroner – det vil si 400 kroner per sigar.

– Men det er ikke noen forskjell fra det å drikke en god rødvin. Og det finnes langt billigere alternativer, sier Hansen.

Temakvelder

Hansen og Trondsen har fått med seg sigarkompisene Raymond Strøm, Marius Amundsen og Håvard Hamnes for å nyte seg gjennom sigarer fra den norske produsenten Viking.

– Vi har en liten temakveld der vi skal teste tre av produktene, forteller Trondsen.

Eneste i Tromsø

Så vidt dem bekjent så er Sigarklubben Poff den eneste av sitt slag i Tromsø.

Dog er sigarklubber langt fra uvanlige andre steder i Norge – og ikke minst i utlandet.

– Det er et veldig stort miljø i Norge, og det finnes sigarklubber med flere hundre medlemmer, forteller Trondsen.

Når de store klubbene samles går det selvfølgelig med en del røyk, men de gjennomfører også konkurranser.

Askekonkurranse

– Man kan eksempelvis konkurrere i å ha lengst askepilar eller i å ha fyr på en sigar lengst mulig uten at den slukner, forteller Håvard Hamnes.

De skikkelig hardcore entusiastene reiser også på besøk til produsentene i Latin-Amerika – på Cuba, i Den dominikanske republikk og andre produsentland.

– Jeg har vært på sigarreise i Nicaragua og besøkt de store produsentene der, forteller Trondsen.

Sigarruller til Tromsø

Har man ikke anledning til å dra selv, kan man imidlertid besøke noen av sigarmessene som arrangeres rundt om i inn- og utland.

7. juni vil det bli arrangert et slikt arrangement i Tromsø – på utesteder No. 24.

– Da vil det blant annet komme en kubansk senior-ruller for å vise oss hvordan hun gjør det, forteller Trondsen.

FYRER SEG OPP: Raymond Strøm bruker god tid for å få fyr på sin Viking-sigar. Foto: Christer Pedersen
RULLINGS: Aracelis Espinosa, senior-ruller fra Cuba, kommer til Tromsø for å fortelle om sitt håndverk. Hun lager blant annet de berømte Cohiba-sigarene. Foto: Privat
ASKE: Man stumper ikke en sigar, man lar den sakte slukte av seg selv. Med verdighet, som entusiastene sier. Foto: Christer Pedersen
SNIPP-SNAPP: En sigar er rullet som en torpedo, og for å kunne røyke den så må den ytterste spissen kuttes vekk med en spesialkutter. Foto: Christer Pedersen