Klokken 11.00 fredag kalte regjeringen inn til allmøter for de ansatte ved Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Finnmark.

Statssekretær Anne Karin Olli fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltok på møtet i Vadsø, som ble overført direkte til Tromsø via video.

På møtet ble det gjort klart at det blir ett fylkesmannsembet i den nye regionen, og at det legges til Vadsø.

Ingen Tromsø-garanti

- Fylkesmannen skal være lokalisert både i Troms og Finnmark, men hovedsetet blir Vadsø. Antallet ansatte i Vadsø skal være minst like mange som i dag, sier Olli.

Olli kunne ikke gi samme garanti for kontoret i Tromsø.

- Statsrådets vedtak sier kun noe om antallet ansatte i Vadsø, sier hun.

Fylkesmannen i Finnmark har i dag 120 ansatte. Fylkesmannen i Troms har om lag 140.

Lyser ut stilling

Begrunnelsen for vedtaket er ifølge statssekretæren store avstander i nord og et stort antall kommuner.

- Hensynet til kontakt med brukere og samarbeidspartnere gjør det nødvendig med to lokaliseringer, sier hun.

Hvilke funksjoner de ulike kontorene skal ha, er ennå ikke avklart.

- Det overlates til lokale prosesser, kommenterer Olli.

Ifølge statssekretæren vil den nye fylkesmannsstillingen lyses ut forholdsvis raskt. Den nye fylkesmannen vil tiltre 1. januar 2019.

Aspaker må søke på nytt

I slutten av oktober tar Elisabeth Aspaker over som fylkesmann i Troms.

Dersom hun ønsker å fortsette som fylkesmann i nord, må hun ifølge nåværende fylkesmann, Bård Magne Pedersen, søke på nytt.

Aspaker bekrefter at hun akter å søke på stillingen.

– Det blir kjempespennende! Jeg skal være fylkesmann i Troms fra 30. oktober i år og til 31. desember neste år, så får vi se om jeg når opp i søknadsrunden til den nye jobben og dermed blir den første fylkesmannen for det nye embetet, sier hun til Nordlys.

I forrige uke vedtok Stortinget regjeringens regionreform. Der ble Troms og Finnmark slått sammen, mens Nordland består som egen region.

Et uttalt mål for regjeringen har vært å vektlegge regional balanse i fordelingen av arbeidsplasser i det nye fylket i nord.

– Vi er særlig opptatt av Øst-Finnmark og Vadsø, som i dag har mange, statlige offentlige arbeidsplasser, sa Sanner til NRK etter sammenslåingsvedtaket ble gjort.

Ingen plan B

Fylkestinget i Finnmark har allerede varslet at de ønsker reversering av sammenslåingsvedtaket. Dersom man får et regjeringsskifte til høsten, kan det bety at fylkessammenslåingen er reversert allerede i september.

Fylkesmann Bård Magnar Pedersen forteller at han tok opp bekymringer rundt dette med statssekretæren, da med tanke på hvilke prosesser som settes i gang forut for valget.

Han fikk da opplyst at departementet ikke har noen plan B dersom sammenslåingen reverseres.

- Verken politisk ledelse eller embetsverket arbeider med en slik plan, sier han.

En utfordrende jobb

Pedersen forteller at fusjonsprosessen vil starte over sommeren.

- Det er satt ned ei arbeidsgruppe som vil begynne arbeidet med omstillingen etter ferien. Det er ikke mer enn tiden av veien, sier han.

Fylkesmannen medgir at de har en utfordrende jobb foran seg.

- Jeg tar ikke lett på det. Med geografien vi har her i nord, utgjør Troms og Finnmark - i størrelsesorden - ni fylker i sør.  Det gir særlige utfordringer med å finne gode løsninger for embetet som nå skal oppretter. Da tenker jeg både på avstandsproblematikk og kulturforskjeller.

Skal ivareta ansatte

Pedersen er klar på at den viktigste jobben for ham blir å ivareta hans ansatte i Tromsø, samt sikre at Fylkesmannens faglige arbeid ikke svekkes under prosessen.

- Har dere gjort dere noen tanker om hvilke funksjoner dere ønsker å beholde her i Tromsø?

- Nei, dette kom så brått på at det har vi ikke rukket, svarer Pedersen.

- Er det muligheter for at fylkeslegefunksjonen flyttes til Vadsø? Og i så fall: Hvilke konsekvenser får det for arbeidet opp mot UNN?

- Nei, det er nesten ikke tenkelig! Helsearbeidet vårt her er for viktig.

- I motsetning til Vadsø, fikk ikke Tromsø noen garantier om antall ansatte. Hva tenker du om det?

- Spørsmålet ble stilt til statssekretæren, men ble aldri ordentlig besvart. Signalene er imidlertid nedtrekk og strammere økonomiske rammer. Dersom regjeringen ønsker gevinst, så må den hentes en plass, svarer Pedersen.