Universitetsstyret skal torsdag den 29. juni si noe om dette. Det handler om UiT – Norges arktiske universitets rolle i landsdelen. Om tillit og omdømme, sentralisering av makt, uvurderlig videreføring av høyskolenes regionale ansvar, regionale behov og krav på utdanning og forskning – og et land med både minoritet- og majoritetsbefolkning.

Ved UiT – Norges arktiske universitet ble det ved fusjonen med Høgskolen i Finnmark vedtatt at det skulle etableres et fakultet med ledelse i Alta, med fagområder som ikke allerede var etablert på universitetet. Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag (IRS-fak) fikk tre institutt: Institutt for idrett (Idrettshøgskolen), Institutt for reiseliv og nordlige studier og Institutt for barnevern og sosialt arbeid. UiT var det første universitetet som valgte å organisere et fakultet utenfor hovedcampus (Tromsø), og vi fikk utfordringen og gleden av å bygge opp et helt nytt fakultet basert på tidligere høgskolefag. Dette ble gjort med god støtte og oppmerksomhet fra universitetsledelsen sin side.

UiT var fremtidstenkende og inkluderende i valget om å etablere et fakultet med ledelse i Alta og studie- og forskningsaktiviteter i Alta, Tromsø, Harstad, Kirkenes og Svalbard.

Etter fire års erfaring med det å være fakultet ved UiT, kan vi konstatere at fusjonen har vært en suksess for våre fagområder. Vi har doblet antallet søkere til våre studier, vi har økt den faglige kompetansen og har fått flere med professor og dosentkompetanse på alle våre institutt. Vi har økning på antall forskningspublikasjoner, vi har økt studiepoengproduksjon, vi har økt antall studenter som ferdigstiller bachelorgraden og vi har økt antall internasjonale studenter på IRS-fakultetet. Vi er på god vei til å imøtekomme de krav som stilles.

UiT står nå overfor et veiskille i forhold til hvordan man skal nå et overordnet kvalitets- og kompetansekrav i sektoren. Fakultetet i Finnmark (IRS-fak) foreslås i universitetsdirektørens innstilling nedlagt, og våre fagområder som alle er tidligere høgskolefag vil bli innplassert og ledet av fakulteter i Tromsø.

I den sammenheng stiller vi spørsmål om man tar vare på sitt regionale ansvar som et fusjonert universitet med de tidligere høgskolene i Alta, Harstad og Narvik?

Våre fagområder kommer fra de tidligere høyskolemiljøene, og som ledere har vi tilrettelagt for tverrfaglig og tverrfakultært samarbeid. Og det er ikke bare studenter vi tilfører UiT, det er kompetanse og forskning innen nye områder.

Vi er midt i det arktiske og vi utdanner for hele Nord-Norge, blant annet naturguider til den arktiske reiselivsnæringen, idrettskandidater både til for eksempel skole og frivillig sektor, sosialarbeidere med flerkulturell kompetanse og kompetanse om marginaliseringsprosesser, ikke minst i urfolksperspektiv, og gjennom medieproduksjonsutdanningen leverer vi kompetanse til media.

Vi imøteser at universitetsstyret tar en grundig debatt om hvilket omdømme og hvilket ansvar de vil ha, og landsdelen fortjener det. Universitetet har jobbet fremtidsrettet og vært inkluderende ovenfor fagmiljø fra tidligere høgskoler. Nå må vi fortsette å tenke nytt, verdsette solid utdanning og forskning til alle, og tørre å desentralisere makt slik at vi kan opprettholde solid vitenskapelig aktivitet utenfor hovedcampus.

Vi appellerer til universitetsstyret om å ta sitt helhetlige regionale ansvar alvorlig og fortsette å satse på et fakultet for Nord-Norge, ledet fra Finnmark.

FAKULTET: Hilde Søraa (til venstre) og Christin Kristoffersen ber universitetsstyret fortsette å satse på det fakultet for Nord-Norge, ledet fra Finnmark. Foto: Privat