Tobakksindustrien har det neste året på seg til å gjøre all emballasje nøytral og logofri.

Kravet om standardiserte røykpakker og snusbokser gjelder fra og med lørdag 1. juli. Innpakning i mørkegrønn farge og standardisert skrift uten produsentens logo og designelementer skal gjøre det mindre fristende for barn og unge å begynne å røyke og snuse.

Omleggingen vil likevel ikke skje over natten. Tobakksindustrien har fått et år på seg til å legge om produksjonen og selge ut varelagrene.

Sigar og pipe unntatt

– Vi vet at pakkenes utseende fungerer som reklame, særlig på unge. Med dette tiltaket er vi et skritt nærmere en tobakksfri ungdomsgenerasjon, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Tobakksvarer som sigarer og pipetobakk går foreløpig fri fra kravet om standardisert emballasje. Begrunnelsen er at disse varene i liten grad appellerer til eller brukes av unge. Men Høie understreker at dersom dette skulle endre seg i fremtiden, har departementet sikret seg hjemmel til å endre regelverket også for disse produktgruppene.

E-sigg-forbud

Fra og med 1. juli blir det også forbudt å dampe e-sigaretter på steder hvor det i dag er røykeforbud, altså i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang.

– I dag er det helt tilfeldig om det er tillatt å bruke e-sigaretter i det enkelte lokalet. Derfor er jeg glad for at vi får et nasjonalt forbud som vil beskytte utsatte grupper og hindre rekruttering av unge, sier Høie.

Flere endringer

Røykeinnstrammingen er en av flere regelendringer som trer i kraft 1. juli.

Fra samme dato skal pasienter med rett til rehabilitering fritt kunne velge behandlingssted som har avtale med de regionale helseforetakene. Kontantstøtte vil kun bli utbetalt til dem som har bodd minst fem år i Norge, Husbanken får nye regler for behandling av personalopplysninger, og forsikringsbransjen får enklere regler for saksbehandlingen når bygg er blitt skadd i brann eller naturskade.

Kravet til fem års botid for kontantstøtte er en oppfølging av integreringsforliket som ble inngått på Stortinget i fjor vår. Ifølge barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) vil staten kunne spare 120 millioner kroner i året på regelendringen.