Denne trafikken er det nemlig flere land som ønsker å redusere, og Italia har mer enn antydet at de ser det nødvendig å stanse ilandstigning på italiensk jord.

Det hevdes at de humanitære redningsbåtene nå ligger så nær Libyas kyst at det ikke lenger er redningsaksjoner de utfører, men regulær fergetrafikk over til Italia. I tillegg viser selv overfladiske inspeksjoner og undersøkelser at bare en fjerdedel av de som kommer nå har beskyttelsesbehov.

De kommer også fra land såpass langt borte som Bangladesh og Afrika sør for ekvator. Derfor har jeg, under tvil, kommet til at vi i Norge bør opprette helt lukkede asylmottak, der asylsøkere må oppholde seg til vi sikkert vet hvem det er vi har å gjøre med.

Verden er i dag for farlig til at vi fortsetter med vår vanlige ”gambling”. Jeg er verken på Facebook eller Twitter, men jeg har programmet Marine Trafic (satelittovervåkning av trafikk på sjøen for det meste av verden). Her vises det tydelig at italienske myndigheter har rett, redningsbåtene ligger mye lenger inne mot Afrikakysten enn de gjorde tidligere.

Så sier den gode Lægland at man bør være forsiktig med å bruke ord som rasist og rasisme før man er sikker i sin sak. Et velmenende råd, men han er nok noen år for sent ute!

Allerede på 1990-tallet og fram til cirka 2010 ble du titulert som «rasist» og «nazist» bare du tilkjennegjorde at du stemte på Fremskrittspartiet. Bare du ytret deg kritisk til norsk innvandringspolitikk og/eller var kritisk til hvordan norske U-hjelpsmidler ble brukt eller ikke brukt, så fikk du lange fakkeltog mot deg.

Appellene levnet ingen tvil om hva man syntes om deg, mens odøren av fossilt brensel la seg over gatene. Begrepene er derfor så oppbrukt og utvannet at de knapt har betydning lenger. Om noen skulle ønske å kalle meg rasist for det jeg skriver her i mitt innlegg, så sier jeg bare: «Bring it on»!

Så til det jeg kaller «Afrikas tragedie». Hvor mange innsamlingsaksjoner til «det sult-rammede Afrika» har vi hatt her på berget siden 1970-tallet? For ikke å snakke om «det tørkerammede Afrika». Dypt rystet har vi samlet inn til «det folkemord-rammede Afrika».

Flere enn meg har spurt seg selv: Tar dette aldri slutt? I disse dager, medio juli 1985, ble en gigantisk «Woodstock-konsert» avholdt i Philadelphia, USA. Samtidig ble en parallell konsert holdt på Wembley, London.

Konserten varte i 16 timer og ble sett av 1,5 milliarder mennesker over hele verden. Formålet var å samle inn penger til «det sultrammede Afrika». Dette skulle være «alle innsamlingsaksjoners mor» som skulle overflødiggjøre alle senere innsamlingsaksjoner!

Jaja-men-sann!

Til høsten har jeg, sikkert som banken, en bøssebærer på trappa, til inntekt for «det sultrammede Afrika». Og, sikkert som banken, tøfler jeg ut med min «samvittighets-hundrings». Måtte bare min hundrings nå de sultrammede ubeskåret!!