– Det var utrolig deilig å komme i land. Det gikk raskere enn vi hadde sett for oss, vi brukte kun syv dager til vi kom i land ved Hornsund, et stykke sør på Spitsbergen. Vi kom til en polsk forskningsstasjon og ble varmt tatt imot med middag og alt mulig, Tor Wigum, en av de fem roerne.
Landsyke
Wigum forteller om en intens tur, og trekker fram dyrelivet som et høydepunkt på turen.
– Jeg er jo vant med rikt dyreliv i Tromsø, men det var utrolig å se kval, spekkhoggere, og hvalross svømme like ved båten.
Etter ei uke i robåten var det spesielt å gå i land.
– Vi fikk landsyke. Det føltes som om vi var full da vi gikk i land, vi gynget fram og tilbake og gikk i sikksakk. Bortsett fra det var det godt å komme i land, det er ganske tett å leve sammen fem stykker på en båt, sier Wigum.
Det han hadde gruet seg mest til var søvn, ettersom de aldri tok mer enn to timer pause.
Les iTromsø reportasje med roerne her.
– Det gikk overraskende bra. Jeg var mentalt innstilt på det, og jeg fikk mange små lurer innimellom, sier den Tromsø-mannen som får skryt av ekspedisjonsleder Fiann Paul, for å ro ekstra skift når andre om bord på båten var utmattet eller ute av stand til å ro.
Rekord
Primus motor for roturen, Fiann Paul var veldig fornøyd.
– Jeg kan ikke late som om vi er ydmyk etter dette, for det var helt vanvittig. Vi har slått mange verdensrekorder, vi har holdt den raskeste hastigheten på en havrobåt i Nordishavet. Den forrige rekorden var på 0.78 knop, mens vi lå på 2.61 knop. Det er også raskere enn verdensrekorden på Stillehavet, til tross for tøffere forhold her.
– Vi rodde over 100 kilometer hver dag, med motvind halve tiden. Det er rått å være framme nå, sier Fiann.
De har nå brukt et og et halvt døgn på å ro fra den polske stasjonen til Longyearbyen. Mens Wigum kommer hjem med et fly til Tromsø søndag kveld, skal det gjøres noen få endringer i mannskapet, før de skal ro videre til Island om få dager.
– Klarer vi å holde farten oppe, og litt avhengig av vind håper vi å bruke 14 dager, sier Paul.