I et leserinnlegg i avisa iTromsø av 29.07.17, argumenterer Harald Andersen, direktør i Hovedorganisasjonen Virke, for at velferdsstaten trenger private aktører. Mitt motsvar til Andersen er at velferdsstaten trenger kvalifisert arbeidskraft. Med en mangel på over 2.000 sykepleiere og 200 spesialsykepleiere, nasjonalt, er spørsmålet hvordan rekruttere og stabilisere autorisert helsepersonell i kommunehelsetjenesten?

I lov og forskrift om kommunehelsetjenesten benyttes to sentrale begrepet. Det ene er egenomsorg. Det andre er praktisk bistand. Praktisk bistand er tjenester som kommer inn under innkjøp av dagligvarer, renhold av hus, snømåking og lignende ting. Dette er tjenester som brukeren selv må betale. Det stilles ikke krav om at tjenesteyter skal være utdannet. Praktisk bistand kan utføres av ufaglærte.

Pasienter, ja det heter pasienter og ikke bruker, har behov for hjelp til å ivareta egenomsorg. Begrepet egenomsorg innbefatter de av dagliglivets gjøremål pasienten selv ville utført om han var i stand til det. Komme seg opp av sengen, vasket seg, fått på seg rene klær, kosthold, tatt sine medisiner, stelt operasjonssår, tatt på seg støttestrømper, for å nevne noe. Det er dette som er sykepleie. Dette skal utføres av autorisert helsepersonell: Personer som etter utdannelse har fått en fullmakt fra den norske stat til å ivareta pasienter.

Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er ikke ny, og prognoser for stigende alder og flere hjemmeboende eldre og syke, vil gi økt etterspørsel etter helsefagarbeidere og sykepleiere. Dette berører hele samfunnet. Dessverre berører ikke Andersen fra Virke dette i sin argumentasjon for hvor mye staten vil spare på å la private overta hele eller deler av ansvaret for samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft for å ivareta bestemor.

Er sykepleie næringsliv? Med den interessen som Virke og NHO har vist i tromsøpressen for inntekt fra sykepleie, er et slikt spørsmål betimelig. Brød og smør er næringsliv. Vi trenger det i perioder og vi betaler det av private midler. Sykepleie er ikke en periodisk tjeneste. Den er kontinuerlig. Når kjøpmannen stenger butikken og går hjem, så er sykepleien der 24/7, 52 uker i året. Den stenger ikke og går hjem. I tillegg er den dekt over skatteseddelen. Om private skal gjøre seg fortjeneste på å selge sykepleie til kommunen, betyr det at det er våre skattepenger som skal gi overskudd.

Får pasienter større valg med sykepleie som næringsliv? Med mangelen på kvalifisert arbeidskraft, er valg en illusjon. Pasienten kan heller ikke velge. Valget om å gi konsesjon til de to firmaer som i dag tilbyr sykepleie i Tromsø kommune, ble tatt av det borgerlige byråd. I virkeligheten gir næringslivet større valg i frossen pizza. Hvem tør spørre de private om deres andel av sykepleiere i arbeid, og deres andel av ufaglærte pleieassistenter? Jeg skal ikke anklage næringslivet for å benytte ”sykepleievikarer” i sykepleierstillinger, men det vil forbause meg om de kan vise til 100 % dekning.

I næringslivet er det slik at er det høyere etterspørsel etter arbeidskraft enn det er tilbud av arbeidskraft, går lønningene opp. Merkelig nok skjer ikke det når det gjelder sykepleiere. Virkes direktør er bekymret for velferdsstaten og mener at kommunene sløser og vil gi mindre velferd. La meg da avslutte med å utfordre både Virke og NHO til å vise til en plan for hvordan besparelser gjort av det private næringsliv, vil gi pasienter et bedre tilbud og en dekning av kvalifisert arbeidskraft? For de spørsmålene er totalt fraværende i debatten.