Madelen Camilla Rolland (19) har i ett år jobbet som kokkelærling ved Mathallen i Tromsø. Mandag kveld var det imidlertid hun som sto for opplæringen.
Ap-toppene Cecilie Myrseth og Hadia Tajik stakk nemlig innom for å lære seg å lage laksetartar, samtidig som de to Ap-politikerne ønsket å lære mer om Tromsø-restauranten.
– Her er tre av syv kjøkkenansatte lærlinger. Det er imponerende, sier Myrseth.
– Ja, og samtidig er dette en anerkjent bedrift med godt omdømme. De leverer ikke bare læreplasser, men også god kvalitet, sier Tajik.
Ap-topp har meldt seg ut av partiet etter 21 år: – De svikter fiskerne
Mangel på læreplasser
I Troms er det i dag et skrikende behov for læreplasser. I 2011 ble det inngått 659 lærekontrakter i fylket, mens tallet i fjor hadde økt til 733. I en rapport fra Riksrevisjonen fastlås det at det i fylket finnes 2.703 potensielle lærebedrifter uten lærlinger, mens kun 848 bedrifter tar imot lærlinger. Samtidig velger stadig flere unge yrkesrettet utdanning. Andelen lå i fjor på 52 prosent.
– Men det er også der stadig flere hopper av. En av årsakene til det er at det ikke finnes læreplasser til dem når de er ferdig på skolen, sier Myrseth.
Hadia Tajik holder fast på Ap-strategien tross dårlige målinger
– En ressurs for oss
På Mathallen er målet å til enhver tid ha tre kokkelærlinger og to servitørlærlinger.
– Vi mangler en servitørlærling nå, men de er ikke så lett å finne, sier kjøkkensjef og medeier Gunnar Jensen.
Jensen er også styreleder i Opplæringskontoret for hotell-, restaurant- og reiselivsfag i Tromsø. Han mistenker at flere bedrifter vegrer seg for å ta inn lærlinger fordi de ønsker ansatte med erfaring.
– Vi ser imidlertid på lærlingene som en ressurs for oss. De er fremtiden vår. Jeg har ikke tenkt til å stå på kjøkkenet i 30 år til, og noen må jo ta over for meg, sier han.
– Nettopp, det er fremtidige ansatte. Det handler om rekruttering, skyter Tajik inn.
SV mener de kan skape en «ny vår» for fiskeri i nord
Lover 1 milliard kroner
Ifølge Tajik og Myrseth er målet at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass.
– Det går ikke an at vi tilbyr en utdanning som ikke lar seg gjennomføre på grunn av mangel på læreplasser. Det er å kaste blår i øynene på folk, sier Myrseth.
Siden regjeringen tok over i 2016 har lærlingtilskuddet til bedrifter økt med 21.000 kroner per kontrakt, mens det under Stoltenberg-regjeringen kun ble prisjustert. Samtidig ble det i fjor innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Likevel er det fremdeles mangel på plasser.
– Hva vil dere gjøre annerledes?
– Vi ønsker å øke bevilgningen til lærlingordningen med 1 milliard kroner. Det skal blant annet gå til å øke lærlingtilskuddet ytterligere og sikre innkjøp av nytt og moderne materiell til yrkesskolene. I dag er det ofte slik at utstyret de bruker på skolene er gammelt og utdatert. Det fører til at terskelen for å ta imot lærlinger blir høyere, da bedriftene må drive internopplæring fra bunnen av, i stedet for at elevene får den nødvendige kunnskapen på skolen, svarer Tajik.
– Hvor skal dere hente pengene fra?
– I motsetning til Høyre og Frp, som vil gi flerfoldige milliarder i skattelette til de rikeste, vil vi blant annet bruke disse pengene til å heve kvaliteten på utdanningen, svarer Tajik.
Madelen Camilla Rolland (19) synes valgløftet høres lovende ut.
– Jeg synes det er bra at politikerne satser på yrkesfag, sier hun.
– Hadde du selv problemer med å finne læreplass?
– Nei, men det er ikke spesielt vanskelig innen hotell-, restaurant- og reiselivsnæringen. Det er nok andre som har det langt tøffere, sier hun.