I en studie ved Murdoch Childrens Research Institute i Melbourne, ble barn med peanøttallergi gitt et nøtteprotein sammen med probiotika (helsefremmende bakterier og mikroorganismer) daglig i halvannet år. En måned etter behandlingen, kunne 80 prosent av barna fremdeles spise peanøtter uten at det forårsaket en allergisk reaksjon. Fire år senere kan 70 prosent av barna fremdeles nyte de proteinrike nøttene uten negative bivirkninger.

– I klinisk bruk, per i dag, finnes det kun vaksiner mot inhalasjonsallergier, som pollen-, dyrehår-, og husstøvmiddallergier. For noen typer inhalasjonsallergier har det også kommet tabletter. Når det gjelder matvareallergier, slik som peanøttallergi, har man ikke kommet like langt, forteller allergiekspert og overlege ved barneavdelingen ved UNN, Martin Sørensen.

Flere lignende prosjekter

Ifølge Sørensen har man, som i Australia, først og fremst forsøkt å innføre små mengder av det man er allergisk mot i daglige doser for å behandle matvareallergier.

ALLERGIEKSPERT: Overlege Martin Sørensen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Det har blant annet blitt gjennomført en lignende studie i Oslo. Det som er det største problemet med den typen behandling, er at man klarer å bygge opp en viss toleranse, hvor pasienten til slutt kan spise det uten at det skjer noe farlig, men det viser seg at effekten er kortvarig. I tillegg er det fryktelig plagsomt for pasientene å måtte spise allergenene daglig, da mange får mageplager og allergiske reaksjoner. Det er derfor et stort frafall fra studiene, forklarer han.

Sørensen opplyser at resultatene fra Australia derfor er oppsiktsvekkende, men samtidig er han skeptisk til å ta i bruk behandlingsformen ved UNN.

– Det kommer nok ikke til oss med det første. I så fall blir det på forskningsbasis. Det er gjort mange lignende studier på flere ulike matvarer, men ingen av dem har gitt behandling som er god nok til klinisk bruk, sier han.

Selv disputerte overlegen på vaksinasjon av fiskeallergi.

– Det viser seg at det går an å vaksinere mot matallergi med sprøyter, men det er risikabelt og tungvint, ettersom man kan få alvorlige allergiske reaksjoner, forteller han.

Modner immunforsvaret

Det er i dag bred internasjonal enighet om at forekomsten av allergi og andre autoimmune sykdommer i Vesten har økt de siste tiårene. Mye tyder på at livsstilsfaktorer som endring i kostholdet og miljøet rundt oss kan være utløsende årsaker. I dag er det anslått at mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet, samtidig som minst 6–10 elever i en norsk skoleklasse enten har høysnue, eksem, astma eller matallergi.

– Teorien er at vi lever for renslig og får i oss visse typer mat for sent. Det er gjort en stor studie på matvareallergier i Oslo, hvor babyer ble gitt melk, peanøttsmør og egg tidligere enn vanlig. Resultatet var at forekomsten av allergi var langt lavere blant dem enn hos andre, opplyser Sørensen.

Han viser også til et større studie i Karelen-området som strekker seg fra de østligste og sørøstligste delene av Finland, gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland.

– Der ble det oppdaget at selv om befolkningen var genetisk lik på begge sider av grensen, var det masse allergi på den finske siden, mens det nesten ikke var noe på russisk side. I Finland var vannet helt rent og folk levde skjermet fra bakterier, mens de fleste på russisk side var gammeldagse jordbruksfamilier som levde tett på dyr og bakterier, sier Sørensen:

– Det man nå har skjønt, er at majoriteten av bakterier og virus er nyttige. Det er bare et fåtall av dem som er farlige, mens de andre modner immunforsvaret vårt.