Fredag 1. september åpnet Blå Kors sitt nye bosenter i Tromsdalen. Det inneholder 12 leiligheter som skal drives i et samarbeid med Tromsø kommune.

Hvordan har det seg at jeg som SV-er var til stede på åpningen, sammen med politikere fra Ap, H, Frp og MDG, og følte både glede og stolthet over at kommunen nå får 12 nye privateide omsorgsboliger til disposisjon? Er ikke jeg og resten av SV av den oppfatning at alt som er privat er velferdsprofitører og fy-fy?

Selvsagt ikke. Både vi i SV og de partiene vi samarbeider med på venstresida i Tromsøpolitikken har alltid støttet ideelle organisasjoner og anerkjent både deres utrettelige pionerarbeid som er forløperen til dagens velferdsstat, og det gode arbeidet de driver både profesjonelt og i form av frivillighet.

Blå Kors har i over 100 år gjort et fantastisk arbeid for våre innbyggere med alkoholproblemer. De mange årsverk deres ansatte og frivillige ildsjeler har lagt ned, er umulig å verdsette høyt nok. Det er bare å ta av seg hatten!

SV har til og med tatt initiativ til privat etablering. Da jeg var varaordfører i perioden 2007-2011, var jeg med på å opprette Tromsø International School. Både Steinerskolen og Tromsø International School er etterspurte alternativer til den offentlige skolen. Ikke fordi kommunal grunnskole ikke er god nok, men fordi disse gir et tilbud som kommunen ikke gir. Viktig her er å nevne at Friskoleloven hindrer private skoler i Norge å ta ut profitt. Det er ingen som beriker seg på driften.

SV er altså ikke imot alt som er privat. Vi skiller mellom ideelle og kommersielle velferdsaktører.

Det vi ser nå er at de ideelle på mange områder skvises ut av tjenestene fordi de ikke kan eller vil konkurrere om pris med de store kommersielle. Lav pris går igjen ut over de ansattes lønns- og arbeidsforhold og vi har også sett mange eksempler i det siste på at det også går ut over kvaliteten på de tjenestene som leveres.

Et annet problem er kostnadene. Ta barnehagene som eksempel. Kommunen må nå betale de private snittprisen for hva det koster å drive kommunale barnehager. Før kunne vi trekke fra de 25 prosent dyreste barnehagene i beregningene, som uten unntak er distriktsbarnehagene med få unger. Nå må også de kalkuleres inn i prisen vi betaler de private, selv om de bare etablerer seg i områder der det er mange barn og dermed ikke har de utfordringene de får betalt for.

Når halvparten av barnehagene i Tromsø er private, sier det seg selv at dette koster kommunen dyrt. Diskusjonen vi nå har om kostnadene ved å opprettholde den kommunale barnehagen på Vengsøya, handler om dette.

Det samme gjelder for omsorgstjenester. Det koster kommunen mer enn dobbelt så mye for hver time private gir pleie og omsorg, enn det koster å drive i egen regi. De demografiske utviklingstrendene viser at vi vil få en stor økning i den eldste delen av befolkningen her i Tromsø i årene fremover.

Hvis mange velger private leverandører av hjemmetjenestene, vil det gå på bekostning av det tilbudet kommunen skal gi til hele befolkningen – ikke bare innen helse og omsorg, men også innen skole og alle andre områder.

Det er derfor profitt i velferden er blitt et hett valgkamptema i år. På den ene sida står vi som mener at skattepengene som bevilges til barnehager, barnevern, helse og omsorg skal går til felles velferd, og på den andre sida står de som mener det er helt greit at store deler av bevilgningene går til privat profitt for noen få.