Hjemmetjenester er svært personlige og private tjenester, og det bør derfor være en selvfølge at pasienter og brukere skal kunne velge selv hvem som skal komme hjem til seg – eller velge bort noen man ikke er fornøyd med.

Ordningen er tatt godt imot, og pasienter og brukere har stått fram i media og fortalt at det har hatt stor betydning i livene deres å kunne velge. Jeg synes politikerne bør lytte til hva brukerne selv ønsker. Men i kommunestyret 31. mai vedtok likevel det røde flertallet å avvikle fritt brukervalg når kontraktene med Privat omsorg nord og Prima omsorg utløper 1. september 2019.

Ap, SV og Rødt valgte dermed å ignorere mange brukeres bønn om å få beholde valgfriheten. Det brukerne selv mener er viktig for dem, ble ikke vektlagt. Politikerne i Ap, SV og Rødt tror de vet bedre enn brukerne selv. En slik holdning hører ikke hjemme i en moderne helsetjeneste.

Det finnes heller ingen holdbare argumenter for å avvikle fritt brukervalg – annet enn ren ideologi og et ønske om å styre andre menneskers liv. Med et svakt Arbeiderparti i Tromsø har dessverre SV og Rødt tatt styringen i denne saken også.

De klassiske argumentene mot konkurranseutsetting er gjerne frykt for at ansatte kan miste jobben eller tape pensjonsrettighetene sine. Jeg har forståelse for slike argumenter. Men med fritt brukervalg er det for det første ingen som har mistet jobben. Hjemmetjenestene er i vekst, og utfordringen er tvert imot å rekruttere nok helse- og sosialpersonell. For det andre har ingen mistet pensjonsrettighetene sine på grunn av fritt brukervalg.

Det er heller ingenting å spare på å avvikle fritt brukervalg. Ser vi bort fra noen mindre forhold, som betalt matpause i kommunen og at kommunen i større grad driver studentveiledning, så er timeprisen lik. Det er med andre ord kostnadsnøytralt om kommunen eller en privat tilbyder leverer. Kommunen sparer altså ingenting. Det eneste man oppnår er å ta valgfriheten fra brukerne – og at SV og Rødt får ideologisk tilfredsstillelse.

Det er også sagt en del mindre pent om de private tilbyderne i debatten om fritt brukervalg. Venstresiden bruker bevisst ordet «velferdsprofitører». Men hvem er de private tilbyderne i Tromsø? Jo, det er lokale bedrifter startet av dyktige, kvinnelige gründere. De lykkes med egen virksomhet – med ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin. Er det galt? Vi bør sette pris på det lokale næringslivet – også innenfor helsesektoren!

Fastlegene i Tromsø er selvstendig næringsdrivende. Sist jeg sjekket tjente de brukbart også. Lar Kristin Røymo, Gunhild Johansen og Jens Ingvald Olsen være å gå til fastlegen fordi han eller hun tjener penger på jobben?

I debatten om fritt brukervalg skrev Nordlys på lederplass: «Det er forstemmende at de to blokkene er like ensrettet i sine ideologiske manøvrer. Den ene siden mener alt som er privatisert er det beste, mens den andre siden sverger til at bare det offentlige kan sikre god omsorg.»

Dette er direkte feil, og muligens et forsøk på å dekke til det faktum at det er Ap, SV og Rødt som har fattet et vedtak utelukkende basert på ideologi. For hvis de borgerlige skulle være like ideologisk ensrettet måtte vi jo legge ned hele den offentlige helsetjenesten – noe som aldri har vært vår politikk.

Hele poenget er at de røde vil velge for brukerne, mens vi vil la brukerne velge selv. Vi har også sagt at vi vil ha en sterk offentlig helsetjeneste. Det offentlige skal sørge for finansiering og skal styre tildeling og kvalitet. Men så er vi positive til både frivillige/ideelle samt private bedrifter som viktige supplement til den offentlige tjenesten. Jeg tror på et mangfold og at vi trenger alle gode krefter for å skape en best mulig helsetjeneste. Det er ikke ideologisk ensretting. For viktigst av alt: det skal være brukerne selv som tar valget mellom ulike tilbydere – ikke politikere.