Tirsdag ble resultatet av skolevalgene offentliggjort, og en ting er helt sikkert – regjeringspartiene gjorde et katastrofevalg. Med 18,3 prosent tilbakegang samlet sett siden forrige stortingsvalg, må man kunne si at de gikk ordentlig på trynet. Vi er gjenstand for en venstredreining nesten uten sidestykke i norsk politikk.

Høyre gjør det verst, med hele 13,1 prosent dårligere oppslutning enn sist, men responsen til leder i Tromsø Høyre, Erlend Svardal Bøe, minner mest av alt om «Komiske Ali» under Gulfkrigen: «Fy så stolt jeg er over Unge Høyre, som har lagt ned en helt fantastisk innsats over hele landet i skolevalget. Nå skal vi bare peise på videre og sikre fire nye år!», lød gladmeldingen hans på Facebook.

Ehem. Hvis det hadde vært noe sånt som en valgkampgeneral for skolevalget, ville Høyres blitt avsatt på dagen med slike resultater. Reaksjonen fra Bøe minner om avisenes hver gang opplagstallene blir offentliggjort – hvis de bare jubler høyt nok, tror de at ingen oppdager at det gikk elendig.

Høyres stortingskandidat i Troms, Kent Gudmundsen, legger skylda for det svake skolevalget på fraværsgrensa: «I vel ett år har elevorganisasjonene drevet aktiv kampanjevirksomhet og demonstrasjoner mot fraværsgrensa. Slikt sett er valgresultatet som forventet. I denne saken har det vært upopulært å stille krav til elevene», sier han.

Både skolene og Høyre konkluderte med at den nye fraværsregelen hadde vært en suksess. Mye tyder på at elevene ikke er så enige i den konklusjonen. Og urimeligheten i at mye strengere krav stilles til dagens videregåendeelever enn til de tidligere kullene, har nok skapt en del murring.

Samtidig er det for enkelt bare å skylde på fraværsregelen. 18,3 prosents dropp handler om mye mer enn det. Å koke alt ned til at «det er upopulært å stille krav til elevene», vitner om en hårreisende arroganse og nedvurdering av de unges evner når det gjelder politisk resonnering.

Når ikke bare Høyre, men også Frp ligger under ti prosents oppslutning (henholdsvis 9,7 og 9,6 prosent) blant de unge, er nok forklaringen mer vidtrekkende enn som så.

Ungdom er tradisjonelt sett mer opptatt av miljø enn folk litt oppe i åra. Og de fleste som bryr seg om slikt, sitter med oppfatningen om at den sittende regjering har pisset på alle tanker om å ta vare på både miljøet, fisken og naturen.

Når selv Venstre, som støtter en blåblå regjering, gjør sitt beste skolevalg noensinne, snakker vi ikke kun om en høyrevind som har snudd, men at miljøsaker har blitt avgjørende for hva unge velger å stemme.

Statsvitenskap-professor Anders Todal Jenssen ved NTNU mener resultatet viser at det har blitt en grønn bølge blant ungdommene. «Rundt 24 prosent av ungdommene i denne generasjonen stemmer på en eller annen variant av grønn politikk», sier han.

Professor Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) peker på en annen tendens ved årets skolevalg – at Frp er i ferd med å skifte velgerprofil. «Tidligere hadde partiet stor appell blant ungdom, spesielt blant unge menn. Nå ser vi at partiet har større appell blant godt voksne», konkluderer Bergh, etter at Frp opplevde sitt dårligste skolevalg i historien.

Det er ikke bare i Norge at man har sett disse tendensene. Både Brexit og valget i USA viste et skarpt skille mellom hva unge og eldre velgere foretrakk. Der unge velgere stemte klart mot Brexit og Trump, var den eldre garde dem som dro resultatet over i motsatt favør.

Tidligere har det vært mye fokus rundt den gryende mengden eldre, sinte, konservative menn, men skolevalget viser at det er på tide å få øynene opp for at det samtidig blåser en kraftig venstrevind blant unge folk for tiden.

Hvorvidt denne nok en gang blir for liten til å vinne fram, gjenstår å se, men det er uansett interessant å observere hvor ekstremt forskjellig retning de unge vil dra landet i, sammenlignet med generasjonene over.