Det interessante i denne saken er at staten tildeler gratis kvoterettigheter én gang i året til å høste på fellesskapets ressurser.

Tøllefsen har gjennom sitt selskap Senjen Invest AS kjøpt og solgt kvoterettigheter de siste fem årene med en gevinst på 39 millioner kroner, hvorav 20 millioner i 2016.

Dette er fremkommet slik: Senjen Invest AS eier 52 prosent av aksjene i Husøy fiskeriselskap AS sammen med Ervik Havfiske (48 prosent). Selskapet er registrert i Lenvik og eier linefartøyene Vestfisk (T-3LK, 39 meter) og Rolv Asbjørn (T-2-LK, 34 meter) registrert på hvert sitt aksjeselskap med adresse i Sogn og Fjordane.

Tøllefsens eierskap er kommet i stand gjennom statlige regelendringer som har gjort det mulig å kjøpe opp og slå sammen kystfiskekvoter med kvoter på havfiskefartøyer over 28 meter.

Ni kystfiskekvoter er slått sammen på linebåtrederiene Vestfisk AS og fem kystfiskekvoter på Rolv Asbjørn AS. Disse transaksjonene har gjort det mulig å overføre kystfiskekvoter fra nord til fartøy som driftes fra sør, men med fortsatt nordnorske registreringsnummer.

Samlet sett har de to fartøyselskapene bokført kvoterettigheter på til sammen 108 millioner kroner som i realiteten er politisk garanterte panterettigheter som bankene legger til grunn for finansiering av slike transaksjoner.

Med en opparbeidet egenkapital på 45 millioner kroner og gjeld på vel seks millioner kroner i Senjen Invest AS, høres det nokså rart ut når Tøllefsen beskylder Fylkesnes for «å totalt overse at jeg driver en virksomhet med gjeld og forpliktelser som skal dekkes inn dersom man velger å avslutte».

Faktum er at det er de siste fiskeriministrenes regelendringer som har gjort det mulig å slå sammen stadig flere kvoter på hvert fartøy samtidig med økende totalkvoter og en sterk prisoppgang på fisk i markedet, som har gjort det mulig for at Tøllefsen å bygge opp sin formue.

Det er jo dette som er grunnlaget for tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsens utsagn i et leserinnlegg nylig, om at det går som det suser på kysten. Det er jo derfor helt forståelig at Tøllefsen vil beholde fiskeriministrene som fortsatt gjør dette mulig for ham.

Alle og enhver kan jo bli høyremann når man kan motta slike politisk garanterte kvoterettigheter gratis. Regjeringsskifte som fører til endringer i fiskeriministrenes kvotetildeling kan fort bli meget risikabelt for dem som i strid med alt som heter lover og regler, har rigget seg for fortsatt handel med kvoter.

Tøllefsen etterlyser også hvordan Fylkesnes kan påstå at det kan skapes 3248 nye arbeidsplasser ved å overføre de leveringspliktige trålkvotene til kystfiskeflåten. Vi kjenner ikke Fylkesnes sitt regnestykke. Men ved gjennomgang av Fiskeridirektoratets tall over antall årsverk i de forskjellige fartøygruppene og opplysninger om sysselsetting av landet råstoff, er vi kommet til de 100.000 tonn fisk som i dag fiskes av de leveringspliktige frysetrålerne kan gi grunnlag for en direkte økning av 1.170 arbeidsplasser ved kvoteoverføring til kystfartøy på 11–15 meter.

Tar man også hensyn til ringvirkninger av inntekter i fiske og bedrifter på land, er det ikke urimelig å anta at sysselsettingsvirkningen kan være over 3.000 på kysten. SINTEF antydet for øvrig nylig i en rapport at hver arbeidsplass i fiskerinæringen faktisk gir fem arbeidsplasser i andre næringer. Vårt regnestykke er basert på at de leveringspliktige kvotene kan gi driftsgrunnlag for 381 kystfiskefartøy som kan sysselsette 630 flere fiskere enn trålerne. I tillegg kommer en netto vekst i 540 årsverk i mottaksindustrien.

Tøllefsen er for øvrig eier av to sjarker som er rigget for betydelige gevinster ved strukturering med andre fartøy. Sånn går nu dagan på Senja, så lenge det er fartøy med kvoterettigheter som i klar strid med loven kan selges ut av distriktet og landsdelen. Noen kaller det å pisse i buksa for å holde seg varm en stakkars stund! Godt valg!