Tiden rett før et stortingsvalg er drømmeperioden for kommunepolitikerne, og da særlig for dem som styrer. Alle kritiske spørsmål rettes mot partilederne eller stortingskandidatene på fylkesplan, så det meste man foretar seg på kommunenivå går under radaren.

Toppene i Tromsø kommune har også vært nesten totalt fraværende i valgkampen, men etter hvert som det har dratt seg til, har én upopulær, lokal beslutning plutselig blitt trukket fram nasjonalt, som eksempel på hvor galt det kan gå når Ap, SV og Rødt styrer sammen. Jeg snakker selvsagt om eiendomsskatten.

Noe sier meg at det har kommet en telefon fra noen i Oslo hvor man har bedt dem se om det er noe de kan gjøre med den saken.

Alle som har hatt tenåringer i huset kjenner situasjonen godt: Man støvsuger, vasker huset, pusser vinduene og skifter sengetøy, også ber man slampen om å ta i et tak, hvilket vil si at han retter på noen puter, etter at nesten alt er ferdig.

Litt sånn føles det med Tromsø kommunes bidrag til moderpartiene i valgkampen. Jonas, Hadia og Cecilie Myrseth har reist land og strand rundt, mens toppene i Tromsø kommune (foruten Jens Ingvald Olsen) har sittet og kost seg. Men da omsider bidraget kom på onsdag, var det nesten sånn at de angrer på at de ba om hjelp.

«Tromsø kommune senker eiendomsskatten», lød meldingen i media. Ifølge pressemeldingen så de dette som en naturlig endring, i og med den bedrede kommuneøkonomien. «Timingen» var særdeles gunstig, og tanken i utgangspunktet god, men når man graver for å finne ut hvilke summer det er snakk om, kommer sjokket.

100 kroner! I året, altså. Den som trodde at kritikken mot skyhøy eiendomsskatt skulle forstumme av en sånn latterlig reduksjon, tar grundig feil.

100 kroner gir deg råd til en 0,4 liter med øl på byen i Tromsø. Skal du ha en halvliter, bikker det mange steder over hundrelappen.

100 kroner gir deg en burgermeny på Esso, men hvis du vil ha ost på burgeren, får du ikke råd.

Tror man ærlig talt at dette bidrar til å kapre velgere?

Min erfaring fra mange og førti år som bursdagsdeltaker er at hvis man ikke har råd til bedre gave enn noe som virker stusslig, er det bedre å ikke gi noe. Er presangen for patetisk, kan den fort bli tolket som hån. 100 kroner i året i skattelette blir omtrent som å gi noen toalettpapir i julegave. Og da snakker vi ikke engang en hel rull, men to tørk.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. «Det er en dråpe i havet. Det er ikke seriøst å komme med en slik senkning», sier Bjørn Gunnar Jørgensen i Frp. «De siste meningsmålingene viser svært lite hyggelige tall for spesielt Arbeiderpartiet. Det er helt åpenbart at dette kommer for å prøve å ha noe positivt å vise til noen dager før valget», sier han.

Erlend Svardal Bøe i Høyre betegner utspillet som rent valgflesk. «Folk må ikke glemme at det var Arbeiderpartiet som i utgangspunktet kom med denne voldsomme økningen og nå prøver de å slå politisk mynt på at de reduserer den med nesten ingenting», sier Bøe.

Jarle Heitmann (Ap) hevder på sin side at det er tilfeldig at de kom til enighet om reduksjonen akkurat nå, men de fleste har problemer med å tro ham på det.

Når det er sagt, spørs det om ikke utspillet til syvende og sist kommer til å ri Arbeiderpartiet som en mare inn mot valget, uansett hvor perfekt nå «timingen» var. «Tenåringens» hjelp har i dette tilfellet rett og slett gjort at hele sofaen ble ødelagt. Og samme hvor godt det var ment, er jeg ikke så sikker på at Jonas ble kjempeglad for akkurat den innsatsen.