Hvert år ender så mye som 20 millioner tonn plast opp i verdenshavene. I tillegg til å by på store utfordringer for marint dyreliv, har mikroplast, ørsmå plastpartikler som suger til seg miljøgifter, blitt en del av klodens næringssystem. Det betyr at de ender opp i alt fra maten til tannkremen vår.

Problemet er at petrokjemisk plast, som produserer med råvarer fra oljeindustrien, ikke brytes ned i naturen. Med bioplast håper forskere og selskaper over hele verden å endre dette.

«Fett » fra bakterier

Ved Barents Biocentre Lab i Tromsø har man blant annet oppdaget bakterier i Polhavet som produserer plastlignende materialer som kan erstatte den petrokjemiske plasten.

– Når bakterier vokser i kalde områder med mer karbon enn fosfor og nitrogen som næringsmiddel, lagrer de karbonet inni seg som et energilager – akkurat som vi lagrer fett, forklarer seniorforsker Johann Eksteen ved NORUT, som i likhet med laboratoriet holder til i innovasjonssenteret i Breivika.

«Fettlageret» har mange av de samme egenskapene som plasten vi bruker i dag, men det brytes ned.

– Materialet de produserer har ulike egenskaper avhengig av hvilke bakterier vi bruker og hvilke råstoff vi gir dem. Akkurat som vanlig plast, kan det være hardt og lite elastisk eller svært mykt og tøyelig, forklarer Eksteen.

Reststoff som råstoff

Problemet er at storskala produksjon av bioplast med høy kvalitet er svært kostbart. Bare råstoffet utgjør 40 prosent av produksjonskostnadene. I tillegg må man klare å dyrke store nok mengder bakterier raskt.

– Derfor har vi nå startet et forskningsprosjekt som skal gå over tre år, hvor vi forsøker å bruke billig og proteinrikt råstoff fra oppdrettsnæringen og fiskeindustrien i stedet for dyrere næring til bakteriene. Vi har kjørt et forprosjekt som viser at det fungerer veldig bra under de rette forholdene.

Råstoffet får de fra Husøy-oppdretterne i Brødrene Karlsen AS, som også har kontorer i bygget.

– Med strengere regulering av bransjen og hvordan reststoff skal behandles og destrueres, ser vi gode muligheter for samarbeid her. I tillegg får man utnyttet en fornybar ressurs som ellers hadde gått til spille, sier Eksteen.

Ikke en endelig løsning

Prosjektet er et samarbeid mellom NORUT, Nofima, UiT, Brødrene Karlsen og portugisiske forskere med base i Lisboa. Så langt har prosjektet en fått 11 millioner kroner i støtte.

– Vi ønsker å finne den beste og mest effektive måten å framvinne bioplast på i løpet av de neste årene, og samtidig se nærmere på hvilke materialer vi kan produsere og hvilke egenskaper de har.

Eksteen håper arbeidet vil legge grunnlaget for industriell anvendelse av forskningen.

– Vi er ikke der ennå, slår han fast.

Selv om Eksteen, og andre forskere som han, lykkes med å legge til rette for konkurransedyktig bioplastproduksjon, er det dog ikke sikkert at det vil løse forsøplingsproblemene i havet.

I en FN-rapport offentliggjort i fjor, slås det fast at bioplast bruker mye lengre tid på å brytes ned i vann enn under gunstige forhold på land.

Det vises til at økt bruk av nedbrytbar plast også kan bidra til forsøpling med uønskede konsekvenser for økosystemene.

I rapporten konkluderes det med at den eneste sikre løsningen er å slutte å forsøple.