HÅPET PÅ FLERE STEMMER: Valgansvarlig i Tromsø kommune, Marlene Uvsløkk, trodde at flere ville stemme i år enn ved valget i 2013. Slik ble det imidlertid ikke. Foto: Christer Pedersen
(Foto: Christer Pedersen)

HÅPET PÅ FLERE STEMMER: Valgansvarlig i Tromsø kommune, Marlene Uvsløkk, trodde at flere ville stemme i år enn ved valget i 2013. Slik ble det imidlertid ikke. Foto: Christer Pedersen Foto: Christer Pedersen

I Troms stemte færre, og flere stemte blankt

Sammenlignet med 2013, har valgdeltakelsen i år gått ned.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

På landsbasis møtte færre personer opp for å avgi sin stemme under årets stortingsvalg enn under valget i 2013. Valgdeltakelsen har gått ned fra 78 prosent for fire år siden til 77,1 prosent i år. Den samme trenden ser man på fylkesnivå. I Troms stemte 74,8 prosent i 2013, mens 74 prosent stemte ved årets valg.

– Vi hadde håpet at flere skulle stemme enn ved forrige valg, særlig siden det var såpass godt tilrettelagt for forhåndsstemming og flere benyttet seg av det, sier valgansvarlig i Tromsø kommune, Marlene Uvsløkk.

29.991 av 49.744 stemmer var i år forhåndsstemmer.

Varierende interesse

Uvsløkk ønsker ikke å spekulere i hvorfor oppslutningen er dårligere i år.

– Man skulle forvente at i en valgkamp der mye står på spill, ville mange møte opp for å stemme. Når de ikke gjør det, kan det tyde på at de er lei av disse bildene som politikerne trekker opp, at de ikke kjenner seg igjen i dem, eller at de kanskje er lei hele greia eller er svært usikre, sier valgforsker Tord Willumsen i Østlandsforskning.


Han viser til at folk i varierende grad følger med på den norske politikken.

– Mange leser nok kun overskriftene, men ikke sakene. De som følger mest med, stemmer nok også i større grad. Det har vi i det minste regnet med i mange år nå, sier han.

VANSKELIG FORSKNING: Valgforsker Tord Willumsen opplyser at det er vanskelig å analysere hvorfor personer velger å ikke stemme. Foto: Tom Benjaminsen Foto: Tom Benjaminsen

 

Krever videre analyse

Willumsen viser til at det er svært vanskelig, rent metodologisk, å gjennomføre forskning på hvorfor folk ikke benytter seg av stemmeretten.

– Hvordan skal man gå fram? Skal man spørre folk, og i så fall: Hvordan kvalitetssikrer man svarene?

Valgforskerne Jo Saglie og Dag Arne Christensen har i en årrekke forsket på valgdeltakelse. I boken «Lokalvalget 2015 – et valg i kommunereformens tegn?», viser de til at det særlig er utdanningsnivå som avgjør om innbyggerne deltar i valg. Lav alder, ikke-vestlig bakgrunn og at man ikke er gift, er også av betydning, men ikke i like stor grad som utdanning.

– Til tross for at man nå har lagt godt til rette for forhåndsstemming og har kommet med påminnelser om valget, har man altså ikke fått opp deltakelsen. Det er vi nødt til å analysere skikkelig, sier Willumsen.

Flere blanke stemmer

Til forskjell fra Troms, har valgdeltakelsen i Tromsø vært overraskende lik 2013-valget. For fire år siden stemte 77,3 prosent, mens 77,4 stemte i år.

– Det er i seg selv spesielt. Man kjører voldsomme valgkamper, men likevel er deltakelsen nøyaktig den samme, kommenterer Willumsen.

I tillegg til at færre i år har stemt i Troms, har også antallet blanke stemmer økt.

– I 2013 stemte 490 blankt, mens 687 gjorde det samme i år. Det er en oppgang, men det er likevel en veldig liten andel av stemmene. «Partiet blankt» hadde ikke kommet inn på Stortinget, for å si det sånn, men det er fremdeles en liten protest, sier Willumsen.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø:
 
På forsiden nå