Kommentaren

«Langsintforbindelsen»

nyheter

Selv om Langsundforbindelsen har vært diskutert i 30 år, er det mulig at Tromsø kommunes siste snuoperasjon vil føre til en harme som varer mye lenger enn det.

Første gang vi finner en iTromsø-artikkel hvor det jubles over Langsund-vedtak, er så langt tilbake som i 1988. Når det gjelder tungstartede prosjekter, blir Langsundforbindelsen nærmest for «Nordnorgebanen 2» å regne.

Langsundforbindelsen er en vedtatt, 2,7 kilometer lang undersjøisk veitunnel under Langsundet mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune. Til tross for mange vedtak og lovnader om byggestart, har den likevel aldri kommet i gang.

I sin tid ble det gitt løfte om støtte til Langsundforbindelsen, i bytte mot at Ryaforbindelsen fikk førsteretten. Denne ble ferdigstilt i september 2011, men løfteinnfrielsen skulle la vente på deg. Lenge.

Den opprinnelige byggestarten skulle være desember 2014, men ble den gang stoppet av en rettstvist med reindriften. Senere skulle det i desember 2016 komme nye forskrifter for tunneler, hvor stigningsgraden maksimalt kunne være fem prosent. Den planlagte tunnelen hadde lagt opp til 7,8 prosent stigning, og en endring i tråd med de nye forskriftene ville fordyre 700-millionersprosjektet med ytterligere 200 millioner kroner.

7. september ga imidlertid Samferdselsdepartementet godkjenning for likevel å bygge med den opprinnelige stigningsgraden. At det var så lite trafikk i tunnelen, var årsaken til at man fikk til en omgåing av reglene. Nå kan det virke som om «lite trafikk» plutselig har blitt årsaken til at den likevel ikke blir realisert.

Allerede 30. august, altså før godkjenningen av stigningsgraden, hadde et enstemmig kommunestyre i Tromsø vedtatt et høringssvar til regional transportplan, der man ba Fylkestinget om å revurdere hele Langsundforbindelsen, på grunn av de store kostnadene. Argumentet om at det gagnet for få, ble tunga på vektskåla.

Karlsøy kommune har 2.273 innbyggere, men av disse er det totalt 280 som får veiforbindelse med fastlandet som følge av Langsundforbindelsen. Det er selvsagt mange andre nyttefunksjoner i tillegg for folk i Karlsøy kommune, så som ekstremt mye kortere kjøretid, men regnestykket per innbygger blir ganske stivt, uansett hvordan man snur og vender på det.

Troms fylkeskommune har flere prosjekter fra de senere år, hvor kostnadene ikke helt kan sies å matche nytteeffekten. Tunnel- og bruprosjekt for til sammen 800 millioner kroner ble brukt for å lokke Bjarkøy til å slå seg sammen med Harstad kommune. Altså, 800 millioner som gagner rundt 400 mennesker. Enkel matematikk tilsier at det er to millioner kroner per innbygger.

Nesten like ille er regnestykket for Kveøyaforbindelsen, hvor 200 millioner kroner ble brukt for å forbinde 126 fastboende med Hinnøya. Nytte-kost-argumentet møter nok ikke stor forståelse hos ordfører i Karlsøy kommune, Mona Pedersen, som føler seg direkte lurt av Tromsø kommune. Hun spør hva som skjedde med løftet om støtte hvis man lot Ryaforbindelsen få førsterett.

Kristin Røymo hevder å ikke huske noe slikt løfte, men bedyrer at man heller burde prioritere vedlikehold og opprustning av fylkesveier i kommunen, og da særlig fylkesveien til Tromvik. Veistrekningen fører årlig til store problemer for de mange millionene fiskeindustrien bringer til byen derfra.

Vel kan beslutningen gi mening, men måten man kom fram dit er så uryddig at harmen karlsøyboerne føler er mer enn berettiget. Å ha blitt holdt for narr i over 30 år svir, og spørsmålet man bør stille er om det aldri er for sent å snu i veisaker.

I dette tilfellet grenser det til parodien.