Da samarbeidspartiene i Tromsø for to år siden økte eiendomsskatten fra 3 til 5,5 promille, var lovnaden at den skulle reduseres igjen så snart kommuneøkonomien var blitt bedre.

Nå har kommunestyret vedtatt et nedtrekk i promillen fra fem til fire i 2018. Det gir et skattekutt på 29,5 millioner kroner. Samtidig er det besluttet å justere opp promillesatsene med 10 prosent, noe som gjør at det reelle skattelette kun blir 5 millioner kroner.

Bedring i økonomien

– At Ap, SV og Rødt nå gir et skattelette på skarve 5 millioner kroner er en vits. De lovde at de skulle redusere den betydelig når økonomien ble bedre. Nå er den bedre, likevel reduserer de bare med to prosent av de totale inntektene, sier Høyres gruppeleder, Erlend Bøe.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) vurderer årlig økonomien til landets kommuner. De siste tre årene har Tromsø kommune ligget i rødsonen. I 2014 gikk kommunen med et underskudd på 82 millioner kroner og disposisjonsfondet var tømt.

Etter en rekke kontrolltiltak og økning i eiendomsskatten, er økonomien nå på bedringens vei. De siste to årene har kommunen levert positive driftsresultater og satt av rundt 250 millioner kroner i fond; over 170 millioner rett fra den omstridte skatten.

– Manglende prioriteringsevne

Bøe mener den økte beskatningen ikke har kommet innbyggerne til gode.

– Det har ikke ført til forbedring og utvikling av tjeneste vi leverer. Pengene har, krone for krone, blitt satt rett inn i fond. Løsningen på politikernes manglende prioriteringsevne skal ikke være å innføre nye skatter eller øke eksisterende skatter. Det må alltid være slik at kommunen prioriterer i sin lommebok før en ber enkeltmennesker og familier om å prioritere i sin, sier Bøe.

Han får støtte fra sentrumspartiene Venstre, Sp og KrF.

– Dette er ren symbolpolitikk. Måten reduksjonen gjennomføres på er i tillegg direkte usosial, da posisjonen kun justerer ned promillen. Det betyr at de som har de dyreste boligene – rent prosentvis – får langt mer i skattelette enn de som har billigere boliger. Det er snakk om opp mot 8,5 ganger så mye i skattekutt, sier Jonas Stein (V).

Sentrumspartiene foreslo samme reduksjon i promillen som posisjonspartiene, men ønsket i tillegg 400 kroner i reduksjon i bunnfradraget. Høyre på sin side ønsket å redusere skattesatsen til 3,3 promille. Ingen av partiene ønsket å gjennomføre en kontorjustering av promillesatsene.

PRIORITERER: Ap anklages for manglende prioriteringsevne. Jarle Heitmann (Ap) mener kritikken er urimelig.

Vurderer sosial profil

Jarle Heitmann (Ap) opplyser at det viktigste for dem var å komme i gang med skattereduksjonen og dempe skattetrykket for innbyggerne. At reduksjon i første omgang blir minimal, skyldes ifølge Heitmann at det ennå er behov for økonomisk kontroll.

– Først når vi ser at økonomien faktisk går videre fra gul sone til grønn sone, har vi rom for å slippe enda mer opp.

– Hva tenker du om kritikken som rettes mot måten dere velger å gjennomføre reduksjonen?

– Vi vet ikke hvilke konsekvenser grepene Høyre og sentrumspartiene foreslo vil få for kommuneøkonomien. Jeg har forståelse for at man ønsker en sosial profil på beskatningen, men det må utredes skikkelig. Kanskje vi kan begynne å tenke på det neste år, svarer Heitmann.

– Dere anklages for manglende prioriteringsevne, da dere har satt inntektene rett inn i fond. Hva er ditt svar?

– Det er jo er prioritering. Vi hadde ingen penger på disposisjonsfondet da vi tok over, og det mener jeg rett og slett er uansvarlig. Vi er avhengig av det for å betjene uforutsette utgifter og investeringer.