– Jeg følte at de var mine katter, alle sammen. Det var det jeg kalte dem, sier Olsen.
Den aller første januardagen i 2015 sendte Olsen mail til Dyrebeskyttelsen og meldte seg som frivillig. Siden har hun tilbrakt flerfoldige timer i det lille huset ved Prestvannet. I dag har hun bare grått.
iTromsø møter henne sammen med flere andre i Dyrebeskyttelsen på personalrommet på Anicura Dyresykehus på Stakkevollveien lørdag formiddag.
Her lufter de tanker og følelser etter nattens tragedie.
– De var en stor trøst
For Olsen var det ikke bare det å hjelpe kattene som var viktig.
– Det å komme til hjelpesenteret med alle kattene ble katteterapi for meg. Jeg bor på hybel og kan ikke ha dyr selv, så det å ha alle disse kattene her var en stor trøst i andre vanskelige situasjoner, sier hun, og legger til:
– Jeg jobbet flere vakter på hjelpesenteret hver uke. Hver eneste gang hilste jeg på alle kattene, og koste med alle som ville koses med, sier hun.
Også styreleder Therese Rye i Dyrebeskyttelsen Tromsø Norge er til stede på Anicura.
– Robbin har vært en skikkelig ressurs for oss i Dyrebeskyttelsen. Hun har jobbet så hardt med alle kattene og stått på. Det er det veldig mange av våre frivillige som har gjort og det er vi så takknemlig for, sier Rye.
– Uforståelig, og helt sykt
Midt oppi all sorgen er det ikke så lett å tenke på politiets mistanke om at senteret kan ha vært påtent.
– Det er et mareritt jeg ikke tror på. Jeg venter hele tiden på at noen skal fortelle meg at det ikke er sant, sier Rye.
Det at brannen kan ha vært påtent er for henne uforståelig.
– Det er snakk om uskyldige, hjelpeløse dyr som ikke kunne gjøre noe for å komme seg ut og unna brannen. At noen kan være så ond å gjøre noe sånt mot dem er helt uforståelig, og helt sykt, sier hun.
Dyrebeskyttelsen har i dag mottatt støtte fra mange hold, og blant dem er ordfører Kristin Røymo som har oppfordret folk på Facebook til å støtte organisasjonen.
– Det er virkelig fint å se at folk bryr seg om oss og tenker på oss i denne vanskelige tiden, sier Olsen.