Regjeringen har satt nye kompetansemål for svømming i grunnskolen, og fra skoleåret 2017–18 er det innført en obligatorisk ferdighetsprøve. På fredag arrangerte Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT en konferanse om denne satsingen.

Førstelektor i kroppsøving ved Idrettshøgskolen, Ingrid Frenning, mener altfor få timer blir brukt til svømmeopplæring i tromsøskolen, og at Tromsø kommune her har en viktig jobb å gjøre.

– Ved de fleste skolene i Tromsø er det i dag kun to av syv klassetrinn i grunnskolen som får svømmeundervisning. Antall timer varierer veldig, hvor noen har 8–10 timer, mens andre har 16–20 timer, sier Frenning.

Hun legger til at svømmetilbudet i ungdomsskolen til sammenligning er «mikroskopisk».

– Der er det elever som får så lite som 1–2 timer, og dette er i løpet av tre år. Norsk svømmeforbund mener det kreves 25 klokketimer for å bli svømmedyktig. Det er det få, om noen elever i Tromsø som får, sier hun.

– Dessuten er svømming en «ferskvare» – det må være kontinuitet.

Bare halvparten svømmedyktig

Kompetansemålet for 10-åringer er at de skal kunne svømme minst 200 meter. En undersøkelse utført av Ipsos i 2013 viste at bare halvparten av elevene oppnådde minstekravet.

– I Norge var det bare 52 prosent som klarte kravet. På Island var det til sammenligning 97 prosent svømmedyktige, påpeker hun.

Nettsiden svømmedyktig.no er en del av regjeringens satsing på svømmeopplæring, og er laget av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Innholdet på dette nettstedet er samlet inn og kvalitetssikret av en arbeidsgruppe bestående av ressurspersoner innen fagfeltet.

– Dette er en øvelsesbank, som skal bygge opp kompetansen til å klare kravet, forklarer Frenning.

Livreddende

Målet er å bygge opp kompetanse for livet på, i og ved vann. I løpet av 4. trinn skal elevene kunne være selvbergende, mens de i 7.–10. skal være i stand til å berge andre.

– Da skal man kunne være livredder. Dette er jo den eneste aktiviteten på skolen man faktisk kan dø av, poengterer Frenning.

Førstelektoren mener det også er et sosialt perspektiv, i tillegg til de helsemessige.

– Kan man ikke svømme, kan man heller ikke delta på mange fritidsaktiviteter, som dykking, kano- og kajakkpadling.

Bør bevare Alfheim

Frenning forteller at hun er spent på det nye Tromsøbadet, men mener kommunen burde opprettholde tilbudet med flere basseng i byen.

– Små svømmehaller som Alfheim, Stakkevollan, og skolebassengene burde fortsatt brukes som opplæringsbasseng. Kommunen er lovpålagt å gi et tilbud der kompetansekravene kan oppnås, sier hun.